NYE STYRINGSFORMER:
- Diskuter ideologi ! (26.2.03, 13:51)

- Debatten må dreie seg om ideologi og samfunnssyn, ikke om ledelsesstruktur. Det sier Trond Andresen (bildet). Han vil ha den pågående debatten om organisering av universitetet opp på et høyere nivå.

Trond Andresen ønsker seg tilbake til de gode gamle NTH-dager. Han drar ofte opp skjorta for studentene og avslører sin NTH-nostalgiske legning: Motivet viser den gamle NTH-logoen som stiger opp som en sol i havet, mens NTNU-logoen er i ferd med å drukne i forgrunnen. – Mitt poeng er at ved et fritt universitet går det an å være i vedvarende opposisjon, selv om vedtak er fattet, understreker Andresen.

- Dette er en utfordring. Jeg har debattert med Trond Andresen i 36 år, og jeg har notorisk tapt alle disse debattene, sa sykehusdirektør Roar Arntzen da han innledet sitt innlegg om universitetsmodeller.

Vitenskapsteoretisk forum hadde invitert de to gamle kamphanene som innledere til en debatt om hva slags universitet vi skal ha. Debatten ble ikke så kvass som en kanskje kunne ha ventet, og det var ingen klar vinner som utpekte seg denne gangen.

Ulik tilnærming
Amanuensis Trond Andresen valgte som innfallsvinkel å foreta en psykoanalyse av reformatorene. Den ble ganske besk. Han spedde på med skrekkeksempler fra australske universiteter, som er kommet mye lenger i ”markedsliberaliseringen” av universitetene.

Forhenværende Sintef-direktør Arntzen var litt mildere i formen, og startet med en historieforelesning om styreformen i det gamle Sovjetunionen. Han ville ikke ha to parallelle styringssystemer etter sovjetisk modell, og som medlem av styringsgruppa for organisasjonsutviklingsprosjektet Orgut var han opptatt av å etablere en ryddigere ledelsesstruktur ved universitetet.

Høyrefolk fra Oslo
Som grunnlag for sin reformator-analyse trakk Andresen frem en rekke sitater fra Orgut-dokumenter og uttalelser fra styremøter. Han gikk særlig hardt ut mot eksterne styrerepressentanter (med tilsiktet trykkfeil, to s’er).

– ”Samfunnet” er representert i styret med høyrefolk fra Oslo, fastslo Andresen, som spurte hvorfor det ikke er mulig å ta Frederik Hauge (Bellona), Arne Byrkjeflot (klubbleder Ila Lilleby Smelteverk) eller Kari Sørbø (NRK) med i styret.

- Kan du ikke innrømme at det er et annet politisk klima som er årsaken til ønsket om at vi må ha et flertall av eksterne styrerepresentanter, sier Andresen til Arntzen. - Det med kontroll av samfunnets midler er et vikarierende motiv. Pengene ble da brukt fornuftig i gamle dager også.

Ubrukbare styrerepresentanter
Karl Glad og Christian Thommesen er definitivt ikke Andresens førstevalg til styret. – En avdanket advokat og en Clemet-kamerat, mente Andresen som for å belyse sitt inntrykk trakk fram et Thommesen-sitat fra siste styremøte: ”Kompetansen når det gjelder styring sitter hos styret. Jeg synes ikke det er så viktig hva som kommer frem nedenifra, i høringsuttalelsene”.

- Eksterne styrerepresentanter er karakterisert av liten selvkritikk og høy selvtillit, sa Andresen, - som gjennom sine styrevedtak skaper bivirkninger de ikke skjønner konsekvensen av.

I sin styreperiode hadde Andresen opplevd seks studentrepresentanter i styret, og ikke blitt imponert av noen: – De er fullstendig bevisstløse og bare ute etter å sanke poeng til sin CV!

Allergisk mot strateginotater
Selv er han blitt allergisk mot strateginotater etter å ha sittet tre år i styret, og kunngjorde: – Jeg hater strategidokumenter. De har en form og en sjargong som gjør meg allergisk. Et kollegiemøte er som et landsmøte i et politisk parti, dominert av omfattende strateginotater med et par bomber godt skjult i tekstmassen.

Andresen mener det er holdningen om at næringslivets behov er den viktigste begrunnelsen for universitetets eksistens, som ligger bak ønsket om overgangen til ”markedsuniversitetet”.

- Det er en forestilling om at vi har det for godt og for fritt ved universitetene, mente Andresen, - og at vi trenger en rakett i baken. Men hva er det som skal motivere oss til innsats? Skal vi ha det gøy, er det en gulrot vi trenger, eller skal frykt som motivasjonsfaktor spille en større rolle?

Resignert konkluderte Andresen med at styret mener de universitetsansatte blir mer effektive hvis de underordnes en hierarkisk struktur med styring ovenfra.

Diskusjonen om todelt struktur er en avsporing, mener Andresen som ønsker å løfte debatten opp et nivå, til ideologi og samfunnssyn.

Roar Arntzen tegner og forteller om styringssystemet i den gamle Sovjetunionen. Makta lå hos kommunistpartiet, i universitetet ligger den hos byråkratiet, og slik bør det ikke være, sier han.

Kommunist-parallell
Arntzen startet sitt innlegg med å svare på noen av Andresens utfordringer. – Jeg tror ikke på genetisk lederskap, understreket han, - og jeg har det grunnsyn at markedskreftene ikke løser alle problemer.

Deretter gikk han løs på sin historieforelesning om det tidligere Sovjet-styret som hadde en duma og en president, mens den egentlige makten lå hos kommunistpartiet med sin generalsekretær og statsminister. Arntzen så Kollegiet som en parallell til dumaen, og kommunistpartiets maktapparat som en parallell til universitetsbyråkratiet.

Som en av de førende i Orgut-prosessen så Arntzen det som maktpåliggende å rydde opp i den todelte maktstrukturen ved universitetet. – Ressursene kommer fra departementet, og de vil være trygge for at pengene blir brukt til det de er tenkt til, sa han som begrunnelse for at departementet oppnevner fire eksterne styrerepresentanter.

Lojalitetskonflikt
- Et kollegium valgt utelukkende blant internt ansatte, ville ikke ha tillit, mente Arntzen. – Ansatte er inhabile.

Men at det bare er næringslivsledere som kan velges til styret, blir feil, understreket han. – Ta gjerne forfattere med!

- Professorrådet ved NTH var den ideelle styringsform, mener professor emeritus Jens G. Balchen. – Ved et universitet er det professorer og studenter som betyr noe. Studenter bør studere og ikke ha makt. Derfor er det professorene som bør styre!

Arntzen mener at rektor og dekaner gjerne kan velges, men tviler på om det er det beste for instituttledere. - En instituttleder vil få problemer med hvor han skal søke støtte – oppover eller nedover – en lojalitetskonflikt. Individets situasjon blir håpløs i et slikt tilfelle, sa han.

- Ledere for en kompetanseorganisasjon må rekrutteres fra egne rekker, understreket Arntzsen, som så det paradoksale i at han nylig er blitt sykehusdirektør.

Han oppsummerte uenigheten mellom Andresen og seg selv på denne måten: - Jeg mener vi må bevege oss innenfor det rommet som er – Trond ønsker å skape et bedre rom.

Tekst og foto: Arne Asphjell