MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

MERKEVAREBYGGING:
Bruker hodet hårfint (28.2.03, 10:22)

Framgangsrike unge menn bruker hodet for å komme seg opp og fram. Det gjør Magnus Hakvåg også. Både innsida og utsida.

Da Magnus Hakvåg vokste opp på Flatåsen, hadde han fintrønderdialekt. – Jeg skjønner ikke hvorfor, men etter at jeg begynte på universitetet og fikk omgang med østlandsfolk, har jeg lagt an en skikkelig breitrønder, sier Magnus som prøver å ”normalisere seg” tilbake til opprinnelig dialekt.
Personal branding er det engelske uttrykket for å gjøre seg selv til en merkevare. 'Personlig merkevarebygging' heter det på norsk. Det går ut på å presentere seg selv på en fordelaktig måte i arbeidslivet spesielt, og i samfunnet generelt. En alminnelig CV er ikke lenger nok. Ditt ytre, din framtoning, ditt navn må også styles og markedsføres for å gjøre deg attraktiv i den tøffe konkurransen om toppjobbene.

Under Jobb & Utdanningsmessen på Lillestrøm ble det arrangert kurs i personlig merkevarebygging. En som tok fatt i denne utfordringen lenge før kurstilbudet kom, er den unge entreprenøren Magnus Hakvåg i Inkubator Gløshaugen.

Magnus har lykkes
At han har lykkes, er det liten tvil om. I Universitesavisa har han vært omtalt flere ganger, senest i forbindelse med gjesteforeleser Ken Morse sitt besøk ved NTNU. Magnus med sin spesielle frisyre satte seg på første benk, og det tok ikke lang tid før Morse henvendte seg direkte til ham. Se bilde her.

Vi møtte ham noen uker senere, og da selvsagt med en ny frisyre.

- Når startet denne galskapen?

- For vel fire år siden, svarer Magnus. - Den verste fargingen begynte for to år siden, før var det mest klippen som gjorde utslaget. En periode var jeg litt redd for ikke å bli tatt seriøst, så jeg tonet det litt ned. Men etter hvert oppdaget jeg at jeg ble tatt seriøst likevel, og nå har det kanskje utartet litt igjen.

- Hva er hensikten med dine sære frisyrer?

- Jeg gjør det bevisst, for å få oppmerksomhet. Det er nyttig. Når jeg ringer til folk, sier jeg bare 'han med håret', og da husker folk meg. Mange spør hvorfor jeg gjør dette. Da svarer jeg bare at madammen er arkitekt, og da trenger jeg ikke si noe mer. Jeg kommer av og til med noen helt syke forslag til nye frisyrer, men min arkitektforlovede hjelper meg å tone det hele litt ned.

- Skal en komme noen vei må en vise at en er i stand til å markedsføre seg selv. Karakterer er bare en del av totalpakken.

- Hva annet enn håret bruker du for å bygge opp deg selv som en merkevare?

- Antrekket er også med i pakken. På nyskapingskonferansen 2001 tok jeg på meg en fargerik genser og en litt sær, vid bukse. Jeg satt ved siden av en dame, som tydelig viste at hun ikke hadde noen interesse av å snakke med meg. Men så fikk hun se siv.ing.-ringen min, og da fikk vi god kontakt. Jeg er nødt til å gå med ringen, ellers tror folk at jeg er en student.

- Jeg synes det er teit at yrket skal ha betydning for om folk vil snakke med deg. Jeg snakker da med rørleggeren min jeg også.

Litt uti 2002 gikk SND tom for midler til ferske bedrifter i oppstartingsfasen. Samtidig fikk Magnus et oppfinnerstipend fra SVO. Da la han temperaturmålerprosjektet sitt litt på is. Medisinsk sektor er vanskelig å komme inn på uten et navn.

- I stedet bruker jeg tid på å etablere meg som ekspert på immaterielle rettigheter, eller intellektuell eiendomsrett om du vil. Jeg har begynt å leke konsulent, smiler han litt ironisk. Men han mener alvor. Magnus har publisert artikler om endringene i loven om arbeidstakeroppfinnelser både i Teknisk Ukeblad og i Tidsskrift for helse, medisin og teknikk.

Oppsummert er Magnus’ mål for øyeblikket:

  • Øke sin synlighet og dokumentere kunnskap
  • Bygge bedre nettverksrelasjoner, bl.a. gjennom delt forfatterskap til artikler.

    Tekst og foto: Arne Asphjell

    Se bildeserie med Magnus' mange frisyrer.

     Se bildeserie
  •