Ny rekord i doktorgrader (3.3.03, 19:54)

Etter to år med stillstand, ble det rekordår for antall doktorgrader i 2002. Det skal kvinnene og NTNU ha mye av æren for.

For første gang er det her i landet gjennomført mer enn 700 doktorgrader i løpet av ett kalenderår. I alt fant det i fjor sted 739 disputaser. Det er 44 flere enn i det tidligere toppåret 1999.

NTNU i spissen
På institusjonsnivå står NTNU og Universitetet i Bergen for de største økningene. Mens 174 avla doktorgrad på NTNU i 2001, kunne universitetet skilte med en økning til 203 i fjor. Dermed haler NTNU innpå Universitetet i Oslo, som ligger øverst på tabellen med 231 doktorgrader. I hovedstaden har antallet vært nesten konstant de siste tre årene.

Teknologi på topp
På landsbasis finner vi de største økningene først og fremst innen fagområdene samfunnsvitenskap og teknologi.

På NTNU ligger ingeniørvitenskap og teknologi på topp med 65 avlagte doktorgrader, mens naturvitenskap ligger på en klar andreplass med 52 doktorgrader. Deretter følger IT/matematikk/elektroteknikk og samfunnsvitenskap/teknologiledelse. I likhet med i 2001 ligger Fakultet for arkitektur og billedkunst nederst på lista, hvor fem studenter avla doktorgrad.

Kvinnene tar innpå
Noen færre menn disputerte i 2002 sammenlignet med året før, mens antall kvinnelige doktorander derimot øker kraftig. I alt disputerte 296 kvinner i fjor, og kvinneandelen økte dermed til 40 prosent. Det er rekord i Norge, og nesten en fordobling i forhold til for ti år siden.

Men vi må likevel se oss slått av Finland og de baltiske land. Det er den lave kvinneandelen i teknologi som trekker det norske gjennomsnittet ned. I 2002 var andelen i teknologi bare 16 prosent. Det er lavere enn på midten av 1990-tallet.

Unge teknologi-doktorer
Stipendiatene er gjennomsnittlig 38 år når de avslutter sin doktorgrad. De yngste er teknologi-doktorandene med 34 år, mens doktorer i medisin, psykologi, odontologi og medisin avslutter når de er godt over 40 år.