MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Professor Gustafson går til filmen (28.2.03, 14:33)

I sin nye elektroniske lærebok knekker professor Gustafson spisepinner på sushi-bar. Med liv og lyd.

Kari-Anne Lyng og Thomas Horgen bruker gjerne maskindeler fra utstillingen på Smash-rommet når de løser oppgaver. Her forklarer Gustafson hvordan et strekkstag til oljeplattformer er bygd opp.
Foto: Elin Fugelsnes
Sushi-sekvensen er bare én av ca ti korte videosnutter hvor Gustafson utfører ulike eksperimenter. Målet er å dra siv.ing.-studentene inn i det litt tyngre teoretiske stoffet på en spennende måte.

Innslagene skal bli en del av den elektroniske læreboka som etter planen kommer ut i 2004.

Gammeldags og kjedelig
- Undervisningen i materialteknikk 1 har foregått i stort sett samme form de siste 15 årene. Vi framsto som altfor gammeldagse, sier Gustafson, som er professor på Institutt for maskinkonstruksjon og materialteknikk.

Han har sett seg lei på tradisjonelle forelesninger og øvinger uten hjelp av IT. Samtidig er han klar over at mange av dagens studenter har dårlige karakterer fra videregående skole, og dermed dårligere evne til å studere på egen hånd.

Vil bli verdens beste
Ved hjelp av omstillingsmidler og sterk satsing fra instituttet tok professoren et virkelig skippertak.

- Vi bruker IT i læringsprosessen. Den tradisjonelle undervisningen har også blitt byttet ut med problembasert læring, forklarer han. Sluttresultatet ble veldig godt. På eksamen strøk bare 2 av 117 studenter.

Og Gustafson har slett ikke beskjedne framtidsplaner: - Målet er å bli verdens beste grunnkurs i materialteknologi! Kursmaterialet skal også kunne brukes i undervisningen i materialteknikk ved ingeniørutdanningen på høyskolene i Norge, håper han.

Nyttig ekstramateriale
Læremidlene består av et kursmateriale i CD-versjon som Gustafson har utviklet. Hittil har studentene fått utdelt to kapitler, men til slutt skal de sitte igjen med ei komplett elektronisk lærebok.

"Vi starter her med å gjøre et bruddmekanisk forsøk. Hver eneste japaner gjør dette forsøket minst en gang om dagen", innleder Claes-Gøran Gustafson i "Sushi".
Videobilde: Klapp media
Hvert kapittel er krydret med animasjoner og korte videosekvenser. I tillegg er det lagt inn linker til ulike websider, eksempler med løsninger og aktuelle avisartikler.

Espen Ringnes er en av studentene som har tatt i bruk læreboka på CD. - Det er fint at det finnes linker til nettsteder. Da kan vi gå dypere inn på ting hvis vi vil det. I tillegg blir stoffet mer aktuelt enn i ei gammel lærebok i papirutgave, påpeker han.

Store visjoner
Større oppgaver med realistiske problemstillinger er også en del av opplegget. På Smash-rommet samler studentene seg for å løse oppgavene. Rommet består av datamaskiner, gruppebord og en fornybar utstilling av maskiner og gjenstander, som skal koble teorien til virkeligheten.

Espen er glad for at undervisninga tar ei ny retning mot mer selvstendig arbeid. - Forelesninger kan bli litt kjedelig. Jeg tror vi lærer minst like mye av å løse oppgaver. At oppgaven teller i det endelige resultatet, får oss til å gjøre en ekstra innsats.

Men Gustafsons visjon er ikke fullført ennå. - Vi planlegger både storskjerm hvor vi kan kringkaste lab-øvinger, glassvegger mellom rommene, et ?fun corner?, et ?sports corner? og et ?ecology corner?. Her er det mange muligheter, sier han ivrig.

Av Elin Fugelsnes