Bedre karakterer uten eksamen (11.3.03, 13:59)

Frivillig valg av eksamensform fører til bedre karakterer og at flere fullfører studiet. Det viser et nytt prøveprosjekt på Gløshaugen.

Er eksamen en kjapp og grei måte å avslutte et helt studieår på? Eller er det en urettferdig ordning som premierer studentene etter dagsform og evne til skippertak?

Nesten 80 prosent av studentene på Datateknikk og informasjonvitenskap valgte øvinger som eksamensform da de fikk muligheten. Kun 13 prosent valgte å fortsette med tradisjonell eksamen, mens resten ønsket en kombinasjon av eksamen og øvinger.

Arvid Staupe, som har utført undersøkelsen, er undervisningsleder ved Inst. for datateknikk og informasjonsvitenskap.

Ikke late studenter
- Øvinger er langt mer ærlige mot studentene. Der får de vist mer av hva de kan. Jeg kjenner dyktige studenter, som har strøket på eksamen. Det er i alle fall ikke latskap som er årsaken for alle, mener Arvid Staupe.

Han er undervisningsleder på faget, og har drevet forsøk med bruk av IKT i flere år. I fjor høst innførte han for første gang valgfri eksamensform som et prøveprosjekt.

- Jeg hadde tidligere sett gode resultater også for tradisjonell eksamen når en ga karakterer på øvingene. Det var tydelig at studentene tok øvingsarbeidet nøyere enn ved bare godkjent/ikke godkjent. Og det fikk igjen positive følger for eksamen, forklarer Staupe.

Flere fullførte eksamen
Høsten 2001 måtte det undervises på tradisjonell måte, og på nytt dalte eksamensresultatene. De fleste havnet nede på en E, den nest dårligste karakteren. I fjor høst var situasjonen snudd igjen, da dominerte B og C.

Rekordmange gjennomførte eksamen, men forskjellen er stor mellom de ulike eksamensformene.

- Hele 85 prosent av dem som hadde valgt øvinger, fullførte. Derimot møtte bare fem av de 16 som hadde valgt tradisjonell eksamen. De mista sannsynligvis motet, tror Staupe.

Ingen lettvint løsning
I løpet av et semester skal studentene levere tre omfattende øvingssett. Etter at oppgavene er levert, må studentene også evaluere sine egne og en medstudents svar ut fra et bestemt løsningsforslag.

- Noen har gitt uttrykk for at det var mer arbeid enn de trodde, men det skal ikke være lettvint. Målet er at det skal bli rettferdig, og at de skal lære på en bedre måte. Skippertaksmetoden har begrensa verdi, mener Staupe.

Liker ikke oppgulp
I en spørreundersøkelse han har gjort, svarer også de fleste studentene at de mener øvinger gir langt bedre uttrykk for den kunnskapen de sitter inne med, enn det eksamen gjør.

"Oppgulp av kunnskap er ikke min styrke. Jeg er bedre til faktisk å lære stoffet, forstå det, og bruke det på andre måter", sier en av studentene. En annen opplever at mer av stoffet sitter igjen etter at han har jobbet med øvinger gjennom hele semesteret.

- Jeg pleier å si at det finnes to ulike karakterer: Den ene er en huskekarakter, der du får lønn etter hvor mye du klarer å prestere og huske i løpet av én dag. Den andre er en arbeidskarakter, som du får etter målrettet arbeid over lengre tid. Hvis jeg skulle ansette noen, ville jeg foretrekke arbeidskarakteren, sier Staupe.

Tekst og foto: Elin Fugelsnes