Nye bøker om trønderord og utskjelling (12.3.03, 16:50)

Fire nye bøker fra miljøet på Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ble presentert onsdag.

Først ut på lanseringen var Arnold Dalen. Han kunne vise fram en ny og utvidet versjon av "Trønderordboka". Her presenterer Dalen og medforfatter Tor Erik Jenstad midt-norske ord som i liten grad finnes i riksmålsordbøkene. En god del av skjellsordene som Tor Erik Jenstad har publisert i den navngjetne "Skjellsordboka" (og i "Gusjelovfredag"-spalten her i Universitetsavisa) er også med.

Henrik Wergeland ble så inspirert av blomstermaleriene til den nederlandske maleren Jan van Huysum at han skrev verket "Blomsterstykke". Nå prøver Frode Helland ved NTNU å forstå Wergelands verk på en ny måte.

Det nye opplaget av Trønderordboka har rundt 5.500 oppslagsord. Boka gies ut på Tapir Akademiske forlag i et opplag på 3.000. De 4.000 eksemplarene av den første utgaven som kom i 1997, er utsolgt.

Artikkelsamling om Ernst Cassirers filosofi
Nestemann ut var Gunnar Foss. Han presenterte en samling med artikler om den tyske filosofen Ernst Cassirer (1874-1945). Foss har redigert boka sammen med Eivind Kasa fra Fakultet for arkitektur og billedkunst.

Navnet på artikkelsamlingen er "Forms og knowledge and sensibility: Ernst Cassirer and the human sciences." Artiklene er skrevet av Cassirer-forskere fra hele verden, inkludert Cassirers eget barnebarn.

Ernst Cassirer utviklet på 30-tallet en filosofi om symbolske former, basert på Immanuel Kants filosofi. Dagens Cassirer-forskere jobber videre med Cassirers ideer. Flere av artiklene i samlingen er betydelige bidrag i så måte, ifølge Foss.

En bok om en bok om et maleri
Frode Helland har skrevet en bok som setter Henrik Wergelands verk "Blomsterstykke" fra 1840 i et nytt litteraturvitenskapelig lys. Utgangspunktet er et blomstermaleri av den nederlandske maleren Jan van Huysum.

Helland forsøker i boka si å forstå Wergelands verk i sammenheng med tiden det ble skrevet i. Wergeland blir normalt sett på som en mer tidløs forfatter. Helland prøver å nyansere dette bildet.

Ogndalinger av gummi
Til slutt lanserte Ola Stemshaug ei bok om hvordan innbyggernemninger (dvs. frøyværing, hitterværing, orkdalsbygg, osv.) kan fungere som navn på noe annet i dagligtalen. Slike bilder (metaforer) blir gjerne brukt nedsettende, ved at folk f.eks. tillegger navnet til de som bor i nabobygda en negativ betydning. Eksempel: Når folk fra Støren kaller noen en "sokndaling", så mener de en person som stadig ser ned i bakken på jakt etter noe verdifullt.

Et annet eksempel fant Stemshaug på en biløvingsbane i Stjørdalsdistriktet. Her ble oppblåste gummiballer brukt som hinder for bilene, kalt "ogndalinger". Slike omskrivinger er vanligst fra Nordmøre/Trøndelag og nordover, kunne Stemshaug fortelle. Han har ikke noen forklaring på hvorfor fenomenet er så lite utbredt på Østlandet.

Av Even Gran