Gigantprosjekt for arkeologene (12.3.03, 16:50)

De arkeologiske utgravingene i forbindelse med Ormen Lange-utbyggingen starter sannsynligvis opp allerede i år. Det betyr på det meste 50 arbeidsplasser til studenter og nyutdannede arkeologer.

Snart blir Aukra i Møre og Romsdal det viktigste og største gassfeltet i Norge. Det innebærer også at kulturminner må vike plassen for gassrør og industri.

Vitenskapsmuseet ved NTNU skal sikre at viktige kulturskatter og informasjon ikke går tapt. 34 steder skal endevendes og analyseres av arkeologene. I et møte i dag (onsdag) gikk Riksantikvaren inn for at det gigantiske arbeidet settes i gang allerede i mai i år.

Det planlagte landanlegget til Norsk Hydro på Aukra vil ruve i terrenget. Illustrasjon: Norsk Hydro

Trenger studenter
- Dette er det største prosjektet Vitenskapsmuseet noen gang har hatt. Vi kommer til å få bruk for både hovedfagsstudenter og nyutdannede til arbeidet. Flesteparten av dem finner vi her i Trondheim, men vi vil også hente noen fra resten av landet og i utlandet, sier førsteamanuensis Hein Bjerck.

Kulturminnene spenner fra hele perioden hvor det har bodd mennesker i Norge. Flesteparten av stedene er fra steinalderen. I tillegg er det enkelte gravhauger fra jernalderen og bosettinger fra jern- og bronsealderen.

Stort tidspress
Konsesjonssaken som vil avgjøre akkurat hvor gassen skal føres i land, skal behandles av Stortinget neste år. Norsk Hydro ønsker å sette i gang arbeidet så snart som mulig etter behandlingen. Innen den tid håper Bjerck det arkeologiske arbeidet skal være ferdig. Det betyr fres hele veien.

- Vi kommer til å grave i hele vinter, hvis det er mulig. Tidspresset er stort, så for første gang vil vi bygge opp et eget funnmottak i tilknytning til utgravingsstedene. Der skal det parallelt med feltarbeidet føres detaljerte lister for alle funnene, forklarer Bjerck.

Hein Bjerck. Foto: NTNU Info/Rune Petter Ness

1,2 millioner gjenstander
Prøveutgravinger som er gjort tyder ikke på at det vil bli gjort veldig oppsiktsvekkende funn underveis. Ifølge Bjerck ligger verdien først og fremst i at stedene er veldig typiske, og dermed sier noe om hvordan folk flest levde for rundt 9.500 år siden.

Kulturminnene fra steinalderen dekker 13.000 kvadratmeter. Vitenskapsmuseet vil grave opp rundt en tredjedel av dette området. Prøvene antyder at det kan finnes hele 1,2 millioner gjenstander under jorda. Opptil 90 prosent av disse er søppel, men ikke ubrukelige for det.

Godt bevart under torv
- Slike funn sier mye om hvordan steinalderfolkene tilvirket sine gjenstander. Det spesielle med enkelte av boplassene, er at de ligger under tykke torvlag. Dermed er de mindre forstyrra enn om de hadde ligget i dyrka mark. Vi kan se detaljerte mønster, som forteller oss hvordan boplassene var etablert og om de sosiale strukturene, forklarer Bjerck.

Kulturminnenes plassering fører også til at det ikke er synlige og lett tilgjengelige attraksjoner som går tapt, understreker han.

Av Elin Fugelsnes