ISFiT 2003:
Vil snakke seg til fred (14.3.03, 11:27)

I ni dager var ungdom fra tre ulike konfliktområder samlet på Røros. De har ikke reddet verden - men de har lært seg å snakke sammen.

Vi hører om dem i mediene: Pakistan og India som ruster opp atomvåpen og sikter mot hverandre. Palestinerne som kaster stein og israelerne som dreper uskyldige sivile. Russerne som terroriserer tsjetsjenerne.

Men de færreste av oss har opplevd konfliktene på nært hold. Derfor suger vi lett til oss både stereotypier og fordommener.

Khadzimurat fra Tsjetsjenia, Aida fra Nord-Ossetia og palestinske Munir har lekt, kranglet og diskutert - og tror at konflikter kan løses.

Også de 13 ISFiT-deltakerne møtte opp med forestillinger om hvordan de andre studentene skulle være.

For enkelte var det første gang de møtte noen fra den andre siden av "deres" konflikt.

- Ikke alle er banditter...
- Et slikt seminar er veldig viktig! Jeg har lært mye mer om andre konflikter i resten av verden. Det jeg visste fra før, hadde jeg bare hørt gjennom TV og aviser. Det er spennende å høre hvordan ungdom fra andre konfliktområder ser på sine problemer, sier Aida Abaeva.

Hun kommer fra Nord-Ossetia, på grensa til Tsjetsjenia. På samme måte som tsjetsjenerne, sliter innbyggerne der med sitt forhold til store Russland.

- I Norge er ungdom interessert i politikk. I Nord-Ossetia er ikke ungdom interessert i å lære mer om vår egen konflikt, legger Aida til. Det vil hun gjøre noe med. Kanskje med hjelp fra Khadzhimurat fra Tsjetsjenia?

Under seminaret har deltakerne diskutert både egnes og andres konflikter.

- Det hjalp oss med å knuse noen stereotypier. Nå kan jeg fortelle venner at det er gode mennesker også i Russland. Og så kan Aida fortelle at ikke alle tsjetsjenere er banditter, smiler Khadzimurat.

Spent stemning
I ni dager har de 13 studentene blitt kjent med hverandre, lekt, kranglet og diskutert. Målet var å lære seg å løse konflikter ved å snakke med hverandre. Deltakerne ble utfordret til å tenke nytt.

- På en av øvelsene prøvde vi å holde fast ved den samme løsninga, selv om utfordringa hele tida ble vanskeligere. Det tok litt tid før vi begynte å tenke kreativt. Det er akkurat som israelerne: De tenker at det som ikke kan gjøres med makt, kan gjøres med mer makt, sier palestinske Munir.

Han har både bodd og studert i Israel. Likevel har han sterke meninger om konflikten som pågår, og innrømmer at seminaret ikke har vært like lett hele tida. - I begynnelsen trodde jeg at ting skulle gå helt greit, men under diskusjonene kom motsetningene fram. Stemningen kunne være ganske spent, sier han.

Khadzimurat og Aida opplevde det samme: - Vi hadde både diskusjoner og krangler, men til slutt klarte vi å løse problemene, understreker Khadzhimurat.

Vil danne dialoggrupper
Det er lett å være positiv når man er i Norge og har det hyggelig. Konflikten hjemme er velsignet langt unna, og skitur, dans og sang er mye nærmere. Men hva skjer når ISFiT-deltagerne kommer tilbake til virkeligheten?

Etter seminaret på Røros har de fleste brukt tida mellom workshops og sosiale aktiviteter til enda mer jobbing. Før de reiser hjem, vil de nemlig lage en fredsplan som skal gjøre det lettere å jobbe videre. Et av målene er å lage nye dialoggrupper. Et annet er å holde kontakten.

- Vi har fått mange venner, og det er viktig at vi fortsetter å maile og hjelper hverandre, sier Khadzhimurat.

- Vi har ikke stoppet konflikten, men seminaret lærte unge mennesker viktige ting, påpeker Aida.

- Så dere tror ikke det er nytteløst å gjøre noe med konfliktene?

- Absolutt ikke. Hvis dialoggruppa på Røros kan forandre holdningene til to russere og to tsjetsjenere, kan dialoggrupper hjemme også forandre folk, mener Khadzhimurat.

Tekst og foto: Elin Fugelsnes