Nei til gapestokk på nettet
(19.3.03, 14:04) Amerikanske studenter kaster seg over nettsteder hvor navngitte forelesere får passet påskrevet. Viktig informasjon, mener gründerne. Uthenging, mener NTNU-erne. |
På nettstedet Pick-a-prof ligger vurderinger av professorer ved 50 amerikanske universiteter. |
"Kjedelig foreleser, den største årsaken til at studentene sovner". "Selv om du liker matte, gjør du ikke det etter å ha tatt dette kurset".
Mer enn 50 offentlige universiteter i USA betaler for å la studentene gi slike "anmeldelser" av sine forelesere på nettestedet Pick-a-prof.
Advarer medstudenter
Nettstedet, som er laget av to Texas-studenter, tilbyr anonyme studentvurderinger av faglærernes arbeidsmengde, forelesningsstil og eksamenstype. Etter at det første gang ble publisert for tre år siden, har det blitt en stor suksess. Gründerne er ikke lenger studenter, men rike forretningsmenn.
|
Gunnar Fermann: Nei takk.
Arkivfoto: NTNU Info |
Flere amerikanske universiteter har laget sine egne varianter av denne spesielle student-servicen. Nå er det nesten like vanlig at studentene bedømmer foreleserne, som omvendt.
Og alle web-operatørene sier at nettstedene bare er elektroniske utvidelser av hva studentene alltid har gjort: å forsyne medstudenter med informasjon om hvilke lærere som er gode og hvilke som bør skys som pesten.
Krav på personvern
NTNU-professorene har ingenting til overs for denne typen evaluering. Det er ikke akkurat noe slikt de ser for seg skal bli resultatet av kvalitetsreformen.
- Foreleserne må ha krav på like godt personvern som studentene får ved sine karakteroppgjør. På Pick-a-prof kan studentene opptre med full anonymitet, og henge ut noen som ikke selv kommer til orde, sier Gunnar Fermann. Han er medlem av Styringsgruppen for Kvalitetsreformen, og vil gjøre sitt for å hindre at et slikt nettsted får innpass på NTNU.
Han påpeker at det ikke er mulig å si om studentens oppfatning er basert på ryktebørs eller på faktisk deltagelse i undervisningen. Dessuten er han redd det ikke er faktiske mangler ved undervisninga, men like gjerne skuffelse over dårlige eksamensresultat, som får studentene til å spy ut edder og galle.
Ansikt til ansikt
- Ansiktsløs "kommunikasjon" er ikke en vei til høyere studiekvalitet. Gapestokk-aspektet ved denne typen internettside er dessuten bare egnet til å svekke lærernes autoritet, mener Fermann.
|
Kolbjørn Hagen: Nei takk.
Arkivfoto: NTNU Info |
Samtidig er han opptatt av at det må finnes en beredskap som fanger opp lærere som åpenbart ikke fungerer. - Ofte handler det om bruk av relativt enkle midler, som at faglærernes enetaler erstattes med gode studentframleggelser, sier han.
Han har mer tro på referansegruppene som er opprettet ved flere av siv.ing.-fagene. De består av både studenter, forelesere og en pedagogisk kontakt som diskuterer undervisningen.
- Det fungerer veldig bra. Studentene må se foreleseren i hvitøyet, og blir mer ansvarliggjort for sine meninger enn om det skulle skje anonymt. Dermed tror jeg også det de sier blir mer gjennomtenkt og seriøst.
- Greiest ikke alltid best
Fermann får støtte fra lederen for Forskerforbundet i Norge, NTNU-professor Kolbjørn Hagen.
|
Åge Halvorsen: Nei takk.
Arkivfoto: NTNU Info |
- Evaluering - ja, men ren sjikane og uthenging ser jeg ingen hensikt i, er hans spontane reaksjon.
- Jeg synes ikke man skal være redd for å publisere meninger i litt mer anonymiserte former. Jeg er også enig i at pedagogisk dyktighet skal tillegges mer vekt. Men undervisningen blir ikke bedre av at noen henges ut nasjonalt, slik det er gjort i USA. Dessuten er det ikke alltid slik at studentene lærer mest av den læreren de liker best, og omvendt, utdyper Hagen.
Leder for Studenttinget ved NTNU, Åge Halvorsen, har heller ingen planer om å gjøre dette til noen kampsak for sine medstudenter.
- Dette er rett og slett en side for uthenging. Det er ikke riktig måte å sikre at utdanningen holder den kvaliteten vi har krav på, sier han.
Av Elin Fugelsnes
Her, her og her finner du amerikanske "gapestokksider". Se også leserinnlegg fra Gunnar Fermann om denne saken.
|