LESERBREV

Skal de nye innføringsemnene ved NTNU være en kvalitetsreformfri sone? (23.3.03, 19:13)

I 1998 fikk NTNU et nytt innføringsemne som omfattet samtlige studentgrupper. Nyskapningen i denne reformen var i første rekke modul 2: For første gang fikk universitet et fler- og tverrfaglig innføringsemne som aktualiserte stoffet mot sentrale temaer og problemstillinger i vår tid. Men den viktigste innovasjonen innenfor modul 2 var likevel ikke nytt innhold og nye innfallsvinklinger til stoffet.

Med knapt flertall gikk Programstyret for ex.phil. med på at den sentrale arbeids- og den eneste evalueringsformen i emnet skulle være et prosjekt studentene arbeidet med gjennom større deler av semesteret. Studentene fikk velge mellom et stort antall prosjektoppgaver, og tanken var at dette skulle oppveie for den demotiverende virkningen av at innføringsemnet er obligatorisk.

Den store valgfriheten og den prosjektbaserte arbeids- og evalueringsformen skulle ikke bare vise seg å være et vellykket valg ut fra kriterier som gjennomføringsgrad, studentaktivisering, studenttilfredshet og innfrielse av læringsmål (Fermann 2002; 2003). Det kan i ettertid også konstateres at arbeids og evalueringsformen i modul 2 foregriper og ivaretar sentrale intensjoner i Kvalitetsreformen. Det er derfor et tankekors og en betydelig forsømmelse at den nye reform av innføringsemnene som nå er underveis ved NTNU nesten bare har handlet om hvilke miljøer som skal få sette sitt faglige og innholdsmessige preg på innføringsemnet.

Dette er en debatt som bør engasjere de involverte (og potensielt involverte) fagmiljøene av så vel prinsipielle som økonomiske grunner. For vår del vil vi understreke betydningen av at NTNU satser på innføringsemner som bidrar til å bygge broer ved universitetet. Om innføringsemnet virkelig skal skape "økt forståelse på tvers av faggrensene" og "av samspillet mellom teknologi, natur, samfunn og kultur", er det;

(i) fordi et faglig tverrsnitt ved NTNU leverer undervisningsbidrag (også teknologi- og naturfag må inn),
(ii) fordi undervisnings-bidrag fra èn del av universitetet er skreddersydd for å tiltrekke seg studenter fra en annen del av NTNU (vi må unngå at emne 2-kurs fungerer som emne 3-kurs), og
(iii) fordi vi gir forrang til tverr- og flerfaglige undervisningstilbud fremfor de som har en smal faglig forankring. Her må NTNU-ledelsen skjære igjennom og hindre at vi får et stort antall emne 2-kurs, hvor mange av kursene dertil har en svak tverr- og flerfaglig basis og primært er laget for å rekruttere egne studenter. Om politikk handler om å prioritere, så er det prioritere NTNUs fremste ledere bør gjøre. Her er en sak hvor god styring og ledelse kan demonstreres i praksis.

Enda viktigere bør det være for NTNU å påse at innføringsemnet viderefører de studentaktiviserende og -motiverende arbeids- og eksamensformene som har fungert så godt i modul 2. Det bør ikke være en privatsak for de fagmiljøer som skal levere undervisning til emne 1, 2 eller 3 å bestemme hvilke arbeids- og evalueringsformer som skal benyttes.

Hvorfor? Bl.a. fordi innføringsemnet er obligatorisk for alle fagmiljøers studenter, og fordi den nye budsjettmodellen straffer NTNU på pungen om vi ikke tar godt vare på innførings-studentene våre. Bruk av studentaktiviserende arbeids- og eksamensformer langs hele spekteret av innføringsemner (emne 1, 2 og 3), vil gi NTNU et konkurransefortrinn i kampen om studentene, og så de holdninger og utvikle de redskapsferdigheter som er så avgjørende for å få profesjonelle studenter.

Forelesningsprimære og skoleeksamensfokuserte opplegg bør nå fases ut til fordel for prosjektbaserte arbeids- og eksamensformer der forelesninger har en støttefunksjon. Nå bør for eksempel emne 1 (tidligere modul 1) ta skrittet helt ut og erstatte en skriftlig avsluttende prøve med en eksamenstellende prosjektoppgave som vil engasjere studentene over et lengre tidsrom. Bruk av kortoppgaver som eksamenskrav er et positivt, men utilstrekkelig bidrag til økt studiekvalitet, om det kommer istedenfor en langt mer forpliktende og grundig prosjektoppgave. Vi kan ikke innvilge oss den luksus å gjøre noen del av innføringsemnene til en kvalitetsreformfri sone.

Nå som Programstyret for ex.phil. har nedlagt seg selv, utfordrer vi derfor NTNU - dekanmøtet, styringsgruppen for Kvalitetsreformen, rektoratet, NTNU-styret - til å legge sterkere føringer på utformingen av innføringsemnene. Som et felles utstillingsvindu for NTNU er innføringsemnene for viktige til at de kan overlates til tilbydermiljøene alene å utforme.

Spesielt viktig er det å få bukt med den tilfeldighet som råder i valg av arbeids- og eksamensformer ved de kurstilbud vi nå ser konturene av. Vi trenger et felles grep og en helhetlig politikk for hvordan innføringsemnets arbeids- og eksamensformer skal bringes i overensstemmelse med kvalitetsreformens intensjoner - til beste for studentene og til beste for NTNU. Nå er tidspunktet for å gjøre undervisningsstrategiens mål om å "skape … mer studentsentrerte læringsopplegg" til noe mer enn festtale.

Gunnar Fermann, leder for Forskerforbundet ved NTNU
Åge Halvorsen og Ingrid Ertshus Mathisen, leder og fagpolitisk nestleder for Studenttinget ved NTNU
Bjørn Skallerud, leder for Norske sivilingeniørers forening ved NTNU

Referanser:
G. Fermann (2002): "Anti-læring: Fordommenes selvbekreftende logikk", Uniped, nr. 1.
G. Fermann (2003): "Vitalisering av Ex.Phil.: Mellom endringsimpulser og laugsmentalitet", Sosiologisk Tidsskrift, akseptert for trykking.