Ikke-røykere har større sjanse for å få nobelpris (25.3.03, 11:34)

Sannsynligheten for å vinne nobelprisen er større enn å vinne toppgevinst i Lotto! Nobelprisvinner Ivar Giæver holdt et engasjert foredrag for en humrende forsamling professorer på Lerchendal i går.

Søkemotorene på nettet er til stor nytte, mener Giæver, som tror det snart blir slutt på vitenskapelig publisering på papir. Når forskningspublikasjoner kommer på nettet, håper han at leserne vil gradere dem og dermed gjøre det lettere å avgjøre nytten for andre som søker informasjon.

Som kjent kan sannsynlighetsregning brukes til å bevise så mangt, og under gitte forutsetninger er faktisk en nobelpris innen rekkevidde. Det kunne en som allerede har fått den, professor Ivar Giæver, sannsynliggjøre for sine kolleger ved NTNU da han kåserte om vitenskapens kår i framtiden for Norges Tekniske Vitenskapsakademi.

Sannsynlighetssjonglering
Giævers konklusjon er at sjansen for å få nobelprisen er 1 til 1.000, såfremt du er fysiker med base i USA. Resonnementet: I gjennomsnitt er det hvert år en amerikansk fysiker som får nobelprisen. Det er 40.000 amerikanske fysikere, og sett over en yrkesaktiv periode på 40 år, betyr dette at sjansen er 1/1000 for å få prisen i fysikk. Større enn lottosjansene!

Det tar lang tid fra en oppdagelse blir gjort, til en eventuell pristildeling på grunn av oppdagelsen. Rekorden er 56 år fra vitenskapelig gjennombrudd til nobelpris. En forutsetning for å få prisen er at man er i live. Derfor er det også større sjanse for å få prisen om man er ikke-røyker. Selv om Giæver stiller seg tvilende til en del av vitenskapens resultater, mener han det er vitenskapelig bevist at ikke-røykere lever lenger enn de som damper.

FAKTA

IVAR GIÆVER er en av NTNUs (egentlig NTHs) to nobelprisvinnere. Han fikk prisen i fysikk i 1973 for sitt arbeid med supraledere. Giæver er født i 1929 og ble ferdig maskiningeniør ved NTH i 1952. Han begynte å jobbe for General Electric (GE) i Canada i 1954, og flyttet til USA i 1956. Der har han arbeidet ved GEs forskningsavdeling i flere år. Han tok doktorgraden ved Rennselaer Polytechnic Institute i 1964, og har vært professor der siden 1988. Han har også fått flere andre priser for sin forskning. Les mer om Giæver på nettets Nobel-sider.

Paradigmeskifte
Hovedtemaet for Giævers foredrag i akademiet var "Forskning i framtiden". Giæver er av den mening at de grunnleggende vitenskapelige lover (til sammen ni) allerede er oppdaget, og at vitenskapen står foran et paradigmeskifte: Forskning i framtiden vil dreie seg om anvendelser.

Som belysende eksempel trakk han frem NMR - "nuclear magnetic resonance". De lovene som gjelder for NMR, ble oppdaget i 1912, men det var først da datamaskinene gjorde sitt inntog at man kunne gjøre seg praktisk nytte av NMR, som nå er omdøpt til "medical resonance" for ikke å skremme pasientene.

Giæver presenterte sitt stoff med en underfundig humor som laget bølger av humring i forsamlingen. Presentasjonsmaterialet lå ferdigpakket på pc-en, men her slapp vi de glatte, hermetiserte powerpoint-slidene. Over halvparten av slidene var håndtegnet.

Vitenskapelig tullball
Giæver var innom mange tema i sitt foredrag. Her er noen få eksempler: