Forventer stor satsing på gassteknologi
(26.3.03, 14:43) Lederne i universitets- og forskningsmiljøet i Trondheim mener Gassmeldingen er et godt utgangspunkt for økt aktivitet rundt anvendelse av naturgass. Men de finner lite konkret om finansiering av foreslåtte tiltak, og setter sin lit til at politikerne gir klarere signaler om økt satsing i sin forestående behandling av gassmeldingen.
Savner nasjonale føringer: Rektor Eivind Hiis Hauge ved NTNU og adm. dir. Morten Loktu ved Sintef synes de nasjonale føringene mangler. - Gassmeldingen drøfter industriutvikling rundt senter på Karmøy og på Grenland, samt hva som kan gjøres i Trøndelag. Men for et lite land som Norge er det viktigere med store, fokuserte programmer og tilsvarende strategisk finansiering, uttaler de. Eksisterende kompetansemiljø må utvikles videre, fremfor å etablere nye. Distriktene må bygges sammen til et ”nasjonalt landslag” når det gjelder satsing på gassteknologi, er Hiis Hauge og Loktus oppfordring til politikerne.
Like rammebetingelser: Det forventes en omfattende utbygging av konvensjonelle gasskraftverk i EU-landene de neste 20 årene. Kostnadene for slik kraft vil ha sterk innvirkning på prisen i kraftmarkedene. Norge bør tilstrebe å ha mest mulig like rammebetingelser for bygging av konvensjonell gasskraft som EU-landene. Dette er viktig for samspillet mellom de europeiske kraftmarkedene og prisnivået på kraft i Norge, mener Loktu og Hiis Hauge.
Renseteknologi i et 10-års perspektiv: De to lederne støtter satsingen på CO2-håndtering fra gasskraftverk, men mener det vil kreve nærmere ti år med forskning og pilotprosjekt før CO2-frie verk kan bli betydelig billigere enn ved bruk av dagens teknologi. Det er viktig å få med kommersielle aktører som har som ambisjon å bli leverandør av slike kraftverk i fremtiden. Industrien må se for seg gunstige, langsiktige og forutsigbare rammebetingelser for å satse tungt på slik produktutvikling, sier Loktu og Hiis Hauge.
Støtter hydrogenprogrammet: Hiis Hauge og Loktu støtter forslaget i Gassmeldingen om et omfattende hydrogenprogram, og ønsker en snarlig avklaring av omfang og finansiering. NTNU og Sintef har allerede omfattende aktiviteter innen dette feltet, både på produksjon og bruk av hydrogen, og arbeider nå med å gi et slikt program konkret innhold. Med tanke på EUs 6. rammeprogram, hvor NTNU og Sintef har flere forslag inne, er det viktig å komme i gang så raskt som mulig.
Hydrogensamfunnet kommer, men det tar tid: NTNU og Sintef støtter Gassmeldingens prioritering med å få på plass nye sikkerhetsforskrifter for gassferjer snarest mulig. Naturgass kan være konkurransedyktig med tradisjonelle drivstoff, men de er ikke enige i meldingens syn på at hydrogen står sentralt i transportsektoren - ennå. Omfattende bruk av hydrogen i transportsektoren vil ta tid, minst 20 år. For å få til den nødvendige verdiskapning basert på norsk naturgass, vil det kreves volumtiltak som kan virke de nærmeste 5-10 årene.
Satser på utdanning og forskning: Verdiskaping basert på norsk gass krever et høyt kompetansenivå. Produkter og prosesser må ha et betydelig kunnskapsinnslag for å kunne hevde seg i den internasjonale konkurransen. Industrien melder om svært positive resultater fra det omfattende forskningsprogrammet Spung (Statlig Program for Utnyttelse av NaturGass) som ble gjennomført 1987-1993. Hiis Hauge og Loktu anbefaler sterkt å satse på et nytt Spung II rettet mot verdiskapning i de nærmeste 10 år. NTNU og SINTEF vil satse kraftfullt på videreføring av strategien miljøet har lagt opp til når det gjelder forskning på utnyttelse av naturgass. | 
