KRIGEN I IRAK:
Støtter verken Saddam eller Bush (27.3.03, 16:39)

Den irakiske NTNU-stipendiaten Mazen Malek Shiaa liker ikke det han ser på TV. Og særlig ikke det som CNN viser.

- Mange mener at USA forrådte irakerne i 1991. Det var mulig å forandre regimet i Irak, men USA ville ikke, sier Mazen Malek Shiaa.

- Jeg er ikke optimist. Kampene kan vare i flere måneder, sier Mazen Malek Shiaa (31). Den irakiske stipendiaten ved NTNU synes det er vanskelig å svare på når krigen som raser i hjemlandet kan ta slutt.

- Det har begynt, men hva kan egentlig regnes som en slutt på krigen? Er det når Saddam er drept? Er det når amerikanerne har fått sin seier? Er det når en annen president kommer til Irak? Det er vanskelig å si når dette er over.

Flyttet ut som åtteåring
Det er få irakere som har funnet veien til NTNU. Mazen er stipendiat ved Institutt for telematikk på tredje året. Han kom i kontakt med NTNU da han arbeidet ved universitetet i Budapest. Med irakisk pass og familie og venner som fortsatt bor i gamlelandet, regner han seg fortsatt som en iraker selv om han har levd store deler av livet i utlandet. Da Mazen var åtte år, måtte familien hans flytte fra Irak av politiske årsaker. Foreldrene bor fortsatt i Dubai.

- CNN ser ikke mennesket
Det er ikke lett å fokusere på doktorgradsarbeidet når bomber slippes i Irak. Han bruker mye tid på å følge med på nyhetssendingene.

- Når jeg ser på CNN, får jeg en følelse av at dette ikke handler om mennesker i det hele tatt. Det handler om regimet, fiender og Saddam. CNN ser overhodet ikke den menneskelige delen i dette. De klarer ikke å skille mellom folket, landet og regimet. Jeg er veldig oppskaket over at vanlige amerikanerne snakker om irakere som fiender og som en del av regimet. Vi er ikke fiender av USA. Folk er folk i hele verden.

Vil styre selv
- Nå har George Bush gang på gang sagt at USA skal frigjøre irakerne og at de skal få medisiner og mat?

- Han må slutte å leke gudfar. Vi har penger til medisiner og mat og vi trenger ingen utenfra til å styre oss. Vi har vært og er et selvstendig folk. Vi har 12.000 år med historie. Vi trenger ikke å blir fortalt hva vi skal gjøre og hvordan skal vi leve.

- Støtter du Saddam Hussein?

- Selvfølgelig ikke. I likhet med majoriteten av irakere gjør jeg ikke det.

Irakere vil forsvare seg selv
Den sterke motstanden som amerikanerne støter på, skyldes ikke at folket støtter Saddam, selv om enkelte TV-bilder poengterer det, mener Mazen.

- De fleste i Irak ser på USA og Storbritannia som okkupasjonsmakter.

Mazen er en av få irakere som studerer ved NTNU.

Mazen trekker fram bonden som angivelig skjøt ned et helikopter. Folket selv tar opp kampen. Forklaringen kan ligge i noe som skjedde etter Gulf-krigen i 1991, tror NTNU-stipendiaten. Da var det en gryende revolusjon i flere av regionene. Alt de trengte var litt støtte fra USA, og Saddam Hussein ville ha falt. Men USA ønsket heller en svak Hussein ved makten, enn andre alternativer som kunne rokke ved maktbalansen.

Blair vil ikke svikte
- Mange mener at USA den gang forrådte irakerne. Det var mulig å forandre regimet, men USA ville ikke. Mange irakere husker det som skjedde den gangen. Når Tony Blair sier: "We will not let you down this time", tenker han på det som skjedde den gang. Men irakere svarer ham med: "You will not fool us again"

Valg mellom pest og kolera
Mazen synes situasjonen er vanskelig. Han ønsker ikke amerikanere der. Men han ønsker heller ikke Saddam Hussein.

Mazen håper at det ikke oppstår en situasjon hvor amerikanere og briter har kontroll i nord og sør, og at de lar Saddam være i fred i Bagdad. Han rister på hodet over forslag om at generalen Tommy Franks skal styre landet.

- Jeg er ikke optimist. USA og Storbritannia har et dårlig rykte når det gjelder å styre andre land. Irakere husker Storbritannia som okkupasjonsmakt på 1920-tallet.

Vurderer å flytte tilbake
Etter jul må Mazen være ferdig og bestemme seg for hva han skal gjøre framover. Kanskje blir det Ungarn. Kanskje Dubai. Kanskje Trondheim. Og Irak er heller ikke utelukket.

- Familien min håper vi alle kan flytte tilbake. Jeg tror ikke det skjer i nær framtid. Men kanskje om ti år?

Tekst og foto: Tore Hugubakken