Uaktuelt med aksjeselskap (27.3.03, 15:01)

- Det er under ingen omstendighet aktuelt å omdanne utdanningsinstitusjonene til aksjeselskaper. Utredningsarbeidet som nå pågår om tilknytningsformen for disse institusjonene, er en ren oppfølging av Kvalitetsreformen.

Ifølge en pressemelding fra Utdannings- og forskningsdepartementet poengterte utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet dette i sin velkomsthilsen på Landsmøtet i Studentenes Landsforbund i dag (torsdag). Hun avviste bestemt de spekulasjoner som har fremkommet flere ganger i mediene om at regjeringen ønsker en omlegging av universiteter og høyskoler til aksjeselskaper.

Bestemmer selv
Gjennom Kvalitetsreformen har institusjonene allerede fått utvidete fullmakter på en del områder. Den enkelte institusjon skal selv bestemme hvordan den organiseres, velge sin fagprofil og legge sin strategi, men innenfor de rammer loven om universiteter og høgskoler trekker opp.

Stortinget har forutsatt at Kvalitetsreformen skal følges opp med et felles lovverk for private og offentlige utdanningsinstitusjoner. Derfor har regjeringen oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede felles en lov. Professor Rigmor Austgulen er NTNUs representant i dette utvalget.

Det såkalte Ryssdalutvalget skal også utrede og eventuelt fremme forslag til ny tilknytningsform for universiteter og høyskoler. Aktuelle alternativer kan være stiftelse, særlovselskap eller statsforetak. Men utdannings- og forskningsministeren mener omdanning til aksjeselskap ikke er noe aktuelt alternativ i dette arbeidet.

Særlovsselskap
Et særlovsselskap er - som navnet antyder - et selvstendig rettssubjekt som er organisert i henhold til egen lov. Loven vil fastsette rammene for organisasjonsformen, med bestemmelser om styringsform, eierskap og formål. Særlovsorganisering gir rom for å ivareta særskilte behov og særtrekk for ulike universiteter og høyskoler. Valg av tilknytningsform er i hovedsak et organisatorisk virkemiddel. Ved en eventuell særlovsorganisering vil utdanningsinstitusjonens styre bli ansvarliggjort. En tydelig ansvarsplassering vil kunne gi utdanningsinstitusjonene bedre forutsetninger for å nå målsetningene i Kvalitetsreformen.

- Eventuell særlovsorganisering er ikke en målsetning i seg selv, men virkemiddel for å bedre kvalitet og effektivitet i høyere utdanning og forskning. Om regjeringen vil foreslå endringer, vil bli avgjort etter at utvalget har lagt fram sin innstilling, sa Clemet i sin hilsningstale til studentene.

Læringsmiljø
Hun omtalte også arbeidet som nå pågår for å sikre studentene et bedre læringsmiljø:

- Regjeringen vil før påske fremme en proposisjon der det vil bli foreslått å gi Arbeidstilsynet hjemmel til å føre tilsyn med studentenes læringsmiljø. Vi ønsker også å styrke læringsmiljøutvalgenes sentrale plass i dette arbeidet. Den gjennomførte høringen viser at så godt som alle høringsinstansene støtter departementets forslag, sa Kristin Clemet.