MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Lønnsomt å være rik student (31.3.03, 00:06)

Tusenvis av studenter klarer seg uten studielån. Det de ikke er klar over er at de går glipp av flere tusen kroner på å la være å ta opp lånet.

Lånekassens regler gjør det mulig for studenter å tjene så mye de vil, og fortsatt motta studielån. Det er en gavepakke som alle bør benytte seg av, mener redaktør Tom Staavi i Dine Penger.

- Lån så mye som mulig, bruk minst mulig, oppfordrer Tom Staavi, redaktør i "Dine Penger". Han anbefaler studielånet varmt. Studenter som tjener mer enn 100.000 kroner i året mister bare stipendet, ikke lånet fra Lånekassen. Ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at en av tre studenter velger å ikke ta opp studielån. Dermed taper de mange tusen kroner i året.

FAKTA

SLIK ER REGLENE:

  • Tidligere var lånet i Lånekassen behovsprøvd. Nå utbetales det til alle.
  • Mottar du støtte fra Lånekassen hele året, kan du tjene 100.000 kroner og fortsatt få stipend. Tjener du mer, får du støtten som lån.
  • Lånet er rentefritt i den tiden du studerer.
  • For å få støtte fra Lånekassen, må du ta minst 15 studiepoeng/fem vekttall i semesteret.
  • Du kan få støtte ett år lengre enn den normerte tiden for studiene er.
  • Tjener du mellom 100.000 kr. og 250.000 kr., kan det lønne seg å motta støtte fra Lånekassen i bare ett semester. Da får du fullt lån og stipend første semester, men ingen støtte det andre semesteret.
  • Utdanningen må være godkjent som en høyere utdanning.
  • For tiden er fastrenta i Lånekassen 5,9 prosent bundet i tre år. Flytende rente er 8,1 prosent.
  • Dersom du blir ufør, arbeidsledig, rammes av sykdom eller andre forhold ikke gjør deg i stand til å betjene lånet, fryses renten. Lånet kan i spesielle tilfeller kuttes, eller slettes.
  • Ved låntakers død slettes lånet automatisk.
  • Bor du eller skal flytte til Nord-Troms, Finnmark eller andre tiltaksrettede områder, er betingelsene enda gunstigere. Da får du fradrag i lånet for hvert år du bor i området.

    Kilde: Statens lånekasse for utdanning

  • Gratis lån
    - Gratis lån i studietiden er gull verdt. Spesielt for dem som har råd til å sette pengene på konto, forklarer Staavi.

    Regnestykket er enkelt. En fulltidsstudent får 80.000 kroner i året. Tjener du over Lånekassens grenser, er hele beløpet lån. 80.000 kr. i banken med seks prosent rente gir 4.800 kr. første år. Året etterpå tjener du nesten 15.000 kr. Året deretter 30.000 kr. Jo flere år du klarer å ha pengene rentefritt på konto, jo mer tjener du.

    Tjener tusener
    Tall fra SSB viser at det spesielt er eldre studenter som klarer seg uten lån. Ni av ti studenter over 40 år lar være å ta opp studielån. For studentene mellom 20 og 25 år er situasjonen helt motsatt.

    - Selv om du er velstående og finansierer studiene dine selv, er det helt moralsk forsvarlig å ta opp lånet selv om du ikke strengt tatt trenger det, mener Staavi.

    Etter tre års studier har du mottatt 240.000 kroner fra Lånekassen.

    - Når du er ferdig studert, begynner rentene å løpe. Da kan du selv velge hva pengene skal brukes til. Betaler du dem tilbake i en smekk, har du utnyttet rentefordelen. Men du kan tjene enda mer ved å kjøpe ut andre lån med disse pengene. Over tid er studielån et svært gunstig lån. Det har blant annet gode forsikringsordninger inkludert, forteller Staavi. For tiden kan du binde renten på 5,9 prosent hos Lånekassen over tre år.

    Av Espen Leirset

    Bladet "Dine penger" anbefaler også alle som har studielån å beholde det lengst mulig.