|
LESERBREV Fagforeningene: Skjebnedag for medbestemmelse og faglig ledelse ved NTNU
(31.3.03, 12:53) 1. april er en skjebnedag for medbestemmelse ved NTNU. Styret skal behandle styringsmodellen ved NTNU fra klokken 10.00 i styrerommet, 2. etg., Hovedbygget på Gløshaugen. Møtet er åpent. Også for deg. Her skal NTNU-styret ta stilling til hvilke faglige krav som skal stilles til ledere ved NTNU og hvordan man etter hvert også kan avvikle de ansattes mulighet til å velge sine egne instituttledere. Dette skjer i forlengelsen av et "betinget vedtak" 11. februar om å avvikle fakultet- og instituttstyrene, og frata universitetsbefolkningen retten til å velge rektorat og dekaner.
Med dette har ikke bare NTNU-styret nedlagt de sentrale kanalene for medbestemmelse, men åpnet for at personer uten sterk faglig forankring til NTNU i fremtiden kan tilsettes som ledere på institutt, fakultet- og rektornivå.
Arbeidstakerorganisasjonene er fundamentalt uenige i en slik modell for styring og ledelse ved NTNU. Det er en rekke årsaker til dette:
Kollegial medbestemmelse – det vi gjerne forstår som universitetsdemokratiet – er et viktig mål i seg selv i et samfunn som er tuftet på demokratiske prinsipper.
Man når ikke mål om høyere kvalitet og bedre effektivitet ved å umyndiggjøre medarbeiderne ved NTNU, fordi formell og reell medbestemmelse er nødvendig for å skape styringslegitimitet og motivere til innsats.
En faglig ledelse med forankring i universitetssystemet gir større sikkerhet for at det treffes fornuftige beslutninger.
Styrets valg av styringsmodell vil utløse krav fra Undervisnings- og forsknings-departementet (UFD) om eksternt styreflertall i NTNUs øverste organ, og således kunne gi medarbeiderne ved NTNU enda mindre innflytelse.
Et eksternt styreflertall vil dramatisk øke sannsynligheten for at NTNU-styret vil vedta at universitet skal bli et selvstendig rettssubjekt (særlovselskap) når denne saken kommer på styrets bord. Dette er en invitasjon til at myndighetene skal svekke det offentlige ansvaret for å finansiere universitetene.
Større krav til egeninntjening og sterkere kopling til markedet vil innebære at (i) grunnforskningen ved NTNU kommer svekket ut; (ii) prinsippet om lik rett til høyere utdanning vil undergraves ved innføring av studieavgifter; og at (iii) arbeidstakernes rettigheter - også pensjonsrettighetene – blir svekket.
Arbeidstakerorganisasjonene er også svært kritiske til styrets misbruk av høringsinstituttet. Etter først å ha invitert fakulteter og arbeidstakerorganisasjoner til en "bred høring" om styring og ledelse, uttalte styremedlem Christian Thommesen 11. februar at han legger "prinsipielt liten vekt på høringsrunden". At han ikke er alene om en slik oppfatning, kommer klart til uttrykk i manglende oppfølging fra styret av tilrådingene fra høringsinstansene. Styret har ikke ønsket råd, men legitimering av beslutninger som var fattet i forkant av høringsrunden i lukkede fora.
Gjennom høringsuttalelse av 29. januar og brev til styret av 7. februar har arbeidstaker-organisasjonene argumentert for fordelene ved en enhetlig, kollegialt og faglig forankret ledelsesmodell ved NTNU. Dette vil bety at den faglig-strategiske ledelsen ved NTNU styrkes, og at medbestemmelse brukes som et middel til å nå kvalitets- og effektivitetsmål. I stedet har styret gått inn for en ledelsesmodell som ser NTNU som en automatisk iverksettende maskin av direktiver ovenifra.
Et universitetsstyre som tror det kan lede uten tillit fra medarbeiderne, har sviktet i sin mest primære oppgave. Ved å skape et stort gap mellom styringsstrukturen og medbestemmelses-kulturen ved NTNU, har styret gjort seg selv til NTNUs største ledelsesproblem. Om ikke styret drastisk justerer sin posisjon, bør det ta konsekvensen og nullstille seg selv.
Norske sivilingeniørers forening NTNU
Forskerforbundet NTNU
Norsk tjenestemannslag NTNU
Flerfaglig fellesorganisasjon NTNU
Utdanningsforbundet NTNU | 
