MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Strammere løp for doktorander (3.4.03, 09:16)

Hvis du ikke har disputert i løpet av seks år etter at du begynte på PhD-graden din, kan du bare glemme hele greia. I hvert fall hvis den nye gradsforskriften blir vedtatt.

En av tre personer som begynner på et doktorgradsstudium i Norge, fullfører aldri. Og av de som fullfører, bruker de fleste atskillig mer tid enn sine tre eller fire tilmålte år. Både i gjennomføringsprosent og tidsforbruk ligger vi vesentlig dårligere an enn for eksempel vårt naboland Danmark.

Det er et uttalt ønske å få opp både tempo og gjennomføringsprosent i forskerutdanningen. Derfor blir det nå foreslått å sette et tak på seks år, fra du blir tatt opp som doktorgradsstudent og til den dagen du disputerer. Er du ikke ferdig da, må utdanningen avbrytes.

Det står i høringsforslaget til forskrift for den nye PhD-graden, den som snart vil erstatte alle de gamle doktorgradsbetegnelsene.

Dion er fornøyd
Forskerutdanningen er i forslaget normert til tre års fulltidsstudier, det vil si 180 studiepoeng. Men du får altså lov til å bruke dobbelt så lang tid. Avtalen kan også forlenges ved permisjoner og avtalt deltidsarbeid som godkjennes av fakultetet.

- Jeg synes dette lyder fornuftig. All statistikk sier at etter sju år er det svært få som gjennomfører i noe fall. Her settes det fokus på gjennomføring og på ansvar. En klar frist gjør at både kandidat og fakultet må sette alle kluter til for å få arbeidet i havn.

Det sier Margit Hermundsgård, leder for Doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU (Dion). Dion er en av høringinstansene, men har ennå ikke uttalt seg om forslaget. Lederen synes imidlertid forslaget ser bra ut:

- Her står det klart og tydelig hva som kreves av formell kompetanse. Det er klare målsettinger. Og det er slått fast hvilket ansvar som ligger på henholdsvis veileder og kandidat - at de skal rapportere til fakultet, for eksempel. Fint at slike ting blir poengtert, sier Hermundsgård.

Mindre tverrfaglig hodepine?
Slik det er i dag, har hver grad - dr.art., dr.scient., dr.polit. og så videre - sine forskrifter, som kan være ganske ulike. For doktorgradskandidater som har jobbet på tvers av flere fakulteter, har de ulike forskriftene kunnet bli litt av en hodepine. Denne hodepinen burde kunne letne noe når alle kandidater snart får den samme forskriften å forholde seg til.

Den nye forskriften skal behandles av NTNUs styre i mai.

Av Lisa Olstad