"Glødekurs" for IVT-ansatte (3.4.03, 18:46)

Torsdag hadde IVT-erne hjertaktIVT stevnemøte i Nidarøhallen. Sammen tok de et grundig grep om fakultetets framtid.

- Dere får ikke dra hjem uten at dere har minst en ny tanke i hodet, var Truls Pedersens melding til de IVT-ansatte.

Forsker Truls Paulsen ved Sintef teknologiledelse stod bak opplegget som skulle meisle ut Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) sin framtidsstrategi.

- Strategi er det som blir gjort, ikke det som blir skrevet, understreket Paulsen og holdt opp en diskett som han ville ha full av gode tiltak før deltagerne forlot Nidarøhallen klokka seks om kvelden.

Idéyngling i "open space"
Opplegget som ble brukt for å utkrystallisere gode ideer for framtida kalles "Open Space Technology" og er en velprøvet metode som er garantert å gi resultater, forsikret Paulsen IVT-medarbeiderne om.

Denne tavla skulle fylles av gode ideer i løpet av torsdagen. Her er Rolf Ulseth (t.v.) og Terje Lien i full gang.

Han samlet dem i en stor sirkel i en stor hall og oppfordret hver enkelt til å komme fram og lansere et tema han eller hun brant for.

IVT-ianerne var ikke tunge å be. Folk med hjertesaker strømmet på. Førsteamanuensis Rolf Ulseth ved Institutt for energi- og prosessteknikk ville for eksempel arbeide for at alle norske boliger får minst to system for effektiv oppvarming.

Før man kom til idéstormingsfasen hadde deltagerne fått en virkningsfull oppvarming i form av inspirerende innlegg fra både eksterne og lokale krefter.

Strategisk bunnplanke
Sintef-direktør Morten Loktu var først ut. - Vær tro mot kjerneaktiviteten, undervisning og forskning, var hans budskap, og oppfordret til å utvikle en kultur som har rom for hele mennesker, med plass for individuelle krumspring.

- La det gå sport i å fjerne byråkratiske hindringer, var Christian Thommessens oppfordring til politikerne. Norske bedrifter bruker over 7.000 årsverk på å fylle ut skjema.

- Ingen sitter med fasitsvaret. Vi kan ikke spå om framtida, sa Loktu.
- De eksterne trender kan vi ikke gjøre noe med, men de interne tingene kan vi påvirke, undertreket han. - Improviser rundt en strategisk bunnplanke, var Loktus råd til fakultetet.

NTNU lavthengende frukt
NTNUs profilerte styremedlem Christian Thommessen holdt et innlegg som tydelig inspirerte fakultetets medarbeidere. I alle fall tydet applausen på det. Men så sa han også at staten bør investere mer i NTNU.

- NTNU er en lavthengende frukt, som han sa. I likhet med Loktu poengterte Thommessen at kunnskapsintensitet og innhold i fremtidens produkter vil øke dramatisk, og da er det et sikkerstikk å satse på utdanning.

- Fram til 2020 må vi doble vår verdiskapning utenom gass og olje, fra 600 milliarder i året til 1200 mrd., påpekte Thommessen. Denne verdiskapningen må komme fra 200.000 ennå ufødte virksomheter, som skal gi arbeid til 800.000 mennesker.

I dag var hele Nidarøhallen spekket med slike store "pep-plakater".

Thommessen er bekymret for at Norge i mye større grad enn andre land har ekspandert sterkt i offentlig sektor (40 prosent vekst fra 1986 til 1996). Dette har også ført til at stadig flere bedrifter ser knapphet på arbeidskraft som sin største trussel for videre vekst, ifølge oppgaver fra Statistisk Sentralbyrå.

- En skremmende utvikling, mente Thommessen, som tror fremtidens arbeidstagere vil karakteriseres av høyt utdanningsnivå og liten lojalitet til arbeidsgiver. Medaljer for lang og tro tjeneste vil forsvinne, trodde han.

En mett nasjon
- Vi er ikke sultne nok som nasjon til at vi har den nødvendige driv til å skape nytt, hevdet Thommesen, og refererte til Simonsen Elektros tap av mobilhegemoniet til finske Nokia. Han mener vi må ruste oss til en "kompetansekrevende digitalitet" i framtida, og at vi ikke må la oss skremme av dotcom-raset.

Reformgeneral: Dekanus Torbjørn Digernes.

- Hvert paradigmeskifte i industrien har startet med en overetablering, sa han, og viste til det store antall private jernbaneselskap i England i 1850 og antall bilprodusenter i USA først på nittenhundretallet.

"Forglødingskurs"
Men den som kanskje skremte forsamlingen mest, var studentenes røst, Einar Kobro.

- Vi må ha flere professorer som gløder, mente han. - Det smitter over på oss studenter og gjør oss mer engasjerte, hevdet Kobro. - Still større krav til oss, var hans oppfordring. - Bruk laboratoriene mer, la oss få mer hands-on erfaring.

Men han ville også stille større krav til lærerne. Slappe forelesere bør sendes på "forglødingskurs", foreslo han. Til dyktige forelesere hadde han følgende melding: "Dropp forskningen, sats på undervisning. Ubrukbare lærere må få forbud mot å forelese."

Tekst og foto: Arne Asphjell