Fortviler over Kvalitetsreformen (9.4.03, 11:41)

Vitenskapelig ansatte river seg i håret over tidlig semesterstart og lengre studieår. De frykter mindre tid til konferanser og forskning. Resultatet blir et fordummet universitet, mener Gunnar Foss.

I juni 2001 vedtok Stortinget at studieåret skal forlenges til 40 uker. Ett år senere vedtok styret ved NTNU at semesterstart skulle settes til 11. august, midt i konferansesesongen i resten av Europa.

FAKTA

Kvalitetsreformen, som ble vedtatt i Stortinget i juni 2001, fastsetter at studieåret skal være ti måneder. Inndelingen av semestrene ble overlatt til hvert enkelt universitet. Styret ved NTNU vedtok i juni 2002 at høstsemesteret skal gå f.o.m. uke 33 og avsluttes i uke 51. Vårsemesteret går f.o.m. uke 2 og avsluttes i uke 23. Studieåret skal inneholde 40 effektive arbeidsuker. Inndelingen blir dermed 19+21 uker. De andre norske universitetene har bestemt seg for den samme semesterinndelingen. Immatrikulering av nye studenter skjer mandag 11. august. Undervisningen starter 12.august. Eksamensperioden for høstsemesteret avsluttes før jul. Siste mulige eksamensdag er lørdag 20. desember. Vårsemesteret starter 5. januar. Siste mulige eksamensdag er lørdag 5. juni. Eksamensperiodene blir kortere og mer intensive. Sensurfristen vil fortsatt være tre uker. I løpet av april skal fakultetene uttale seg om den utvidede sensurfristen på opptil to uker skal gjelde også etter 2003. Et av målene med Kvalitetsreformen er at mindre vekt skal legges på den tradisjonelle avsluttende eksamenen. Det betyr flere deleksamener underveis, og muligens mindre sensur på sommeren.

Universitetsavisa tok en ringerunde for å høre hvordan de ansatte har forberedt seg på den tidlige semesterstarten. Det viste seg at mange først hadde blitt klar over datoen for kort tid siden, og stemningen var ikke så lite hektisk og opphisset.

Gunnar Foss: - Fordummende!

Går ut over forskningskompetansen
- Jeg har registrert datoen, og det er meget ubehagelig. De interessante konferansene kommer i starten av og i midten av august, sier Gunnar Foss på Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Han mener det vil få store følger hvis han og hans kolleger må slutte å dra på disse konferansene.

- Det betyr at vi mister muligheten til å holde ved like internasjonale kontakter og oppdatere oss faglig. I siste instans går det ut over forskningskompetansen vår. Det vil igjen gi seg utslag i et fordummet universitet, konkluderer Foss.

- Får gi studentene ei bok...
På Institutt for kunst- og medievitenskap har rundt halvparten av de vitenskapelig ansatte allerede meldt seg på en konferanse rundt semesterstart. Stig Kulset er fortvilet over situasjonen.

- Vil dere droppe konferansen nå?

- Den er bevisst lagt til midten av august for å unngå slike problemer. Det er den største nordiske konferansen innenfor mitt fagfelt, og vi gir ikke fra oss innbetalte deltakeravgifter helt uten videre.

- Hva med studentene da?

- Vi får se hva vi gjør. Vi får vel gi dem ei bok å lese i, eller noe.

Kristian Fossheim: - Kinkig!

Seks ukers ferie?
Kristian Fossheim på Institutt for fysikk slutter seg til kollegenes bekymring. Selv frykter han for årets sommerferie.

- Det hele ser litt kinkig ut. Jeg har rett på seks ukers ferie, men jeg vet ikke helt når jeg skal ta dem ut. Jeg har frist på ei bok jeg skriver 15. juli. Hvis jeg skal jobbe helt til da, og starte semesteret så tidlig, har jeg et problem, sier Fossheim.

I likhet med de andre vitenskapelig ansatte Universitetsavisa har vært i kontakt med, er også Fossheim bekymret for forskninga. Semestrene blir tettere, og han tror hverdagene vil bli så travle at det verken blir tid til å forske eller tenke.

- Med de nye retningslinjene har vi blitt satt til å babysitte studentene, og sørge for at de jobber. Jeg er veldig bekymra for at det skal bli mindre tid til forskning og til å følge opp doktorgradsstudentene.

- Lite gjennomtenkt
Trond Amundsen på Institutt for biologi har forståelse for at studentene trenger lengre tid til å studere, og mener heltidsstudenten kan være en god ting. Men han mener det er en norsk holdning at foreleserne skal leie dem gjennom studiet.

Trond Amundsen: - Uløselig!

- Vi skal følge studentene tettere, og det krever kompetent veiledning. I tillegg blir semesteret lengre, men vi har ikke fått ekstra ressurser, heller tvert imot. Mange frykter at alt dette går ut over mulighetene til forskning. Husk at vi ikke bare har forskningsrett, men en forskningsplikt! understreker han, og legger til:

- Kvalitetsreformen kan ikke utføres med de ressursene som er tilgjengelige i dag. Dette er veldig lite gjennomtenkt.

Problemer med feltarbeid
Amundsen beskriver det hele som en uløselig kabal. For ansatte på hans institutt skaper den tidlige semesterstarten også problemer i forhold til ferie og feltarbeid.

- Vanligvis varer feltarbeidet til langt ut i juli, og dermed har vi brukt å ta ferie i august. Universitetet kan ikke komme og kreve at vi skal ta ferien sammen med familien midt på vinteren, sier Amundsen opprørt.

Så når dagen med stor D endelig er der, sitter kanskje studentene alene i auditoriet mens foreleseren er på konferanse i USA eller på hytta med familien. Eller så står foreleseren alene på podiet, mens studentene fortsatt er hjemme og jobber...

Av Elin Fugelsnes