KRIGEN I IRAK:
- La irakerne selv reise landet (10.4.03, 16:02)

USA og andre land bør holde flest mulig fingre unna gjenreisningen av Irak. Det mener arkitekt Hans Skotte, som har forsket på boligbygging etter krig.

Hvem skal ta jobben med å gjenreise Irak? Og hvordan skal det gjøres? Arkitekten Hans Skotte har forsket på gjenreisning og boligbygging etter kriger, spesielt i Bosnia, men også i Libanon og Iran. Han advarer de som tror dette kommer til å bli enkel jobb.

Gjenreisningsarbeidet i Irak blir ingen liten jobb.

Mer enn en ingeniørjobb
- Vi må senke ambisjonsnivået. En ting vi har lært av Bosnia, er at gjenreisning tar veldig lang tid. Hvorfor? Fordi vi har med folk å gjøre. I Bosnia løsnet ikke oppbyggingsarbeidet før fire-fem år etter at krigen var slutt, og først neste år overtar landet selv ansvaret for boliggjenreisningen fra de internasjonale organisasjonene. Jeg synes jeg ser de samme perspektivene med Irak som med Bosnia. Vi skal ned dit og bygge opp landet. Er det en ting vi bør ha har lært, er at gjenreisning primært ikke er en ingeniørjobb, men et samfunnstiltak hvor ansvaret bør være lokalt.

Utlendinger med kommandoen
Til nå har det internasjonale samfunnet brukt minst 10 milliarder kroner på boliger i Bosnia, Norge over en halv milliard. Til sammen har mellom 140.000 og 200.000 mennesker fått sine hus gjenoppbygd. Men omtrent halvparten av Bosnias befolkning venter.

- Vi må senke ambisjonsnivåert sier Hans Skotte, stipendiat ved Institutt for byforming og planlegging. Arkivfoto: NTNU Info/Arne Asphjell

- Beslutninger om hva som skal bygges, og ikke minst hvor det skal bygges, blir fattet av utlendinger. Bak disse valgene ligger det lite innsats i fysisk eller regional planlegging, sier Skotte. Hans erfaring er at det er for få profesjonelle regionalplanleggere blant offentlige organer og private organisasjoner som har vært involvert.

Ikke hensyn til urbanisering
De er heller ikke tatt til hensyn til de pågående samfunnstendensene som var på gang før krigen, som urbanisering. Nå er det bygd boliger på landet, slik det var før, mens folk nå ser større muligheter ved å bo i byer. Bare de som er villig til å flytte tilbake til sine gamle hjemsteder, får hjelp. - Hadde lokalbefolkningen fått muligheten og midlene til å avgjøre boliggjenreisninga selv, hadde det blitt bedre, mener Skotte. I Bosnia er innbyggerne gjort til passive tilskuere i prosessen og mange hus står tomme fordi mange ikke vil flytte til sitt tidligere hjemsted.

- Hadde de selv måttet investere i et hus, og fått penger til det, måtte de vurdert sine perspektiv for framtida. Det er langt bedre enn å få husene som gave.

På Balkan venter fortsatt hundretusener på nye hjem. Foto: FN

Mangler byggevareindustri
Et annet problem for Bosnia, og som også kan bli en realitet i Irak, er at de ikke har klart å få på beina en nasjonal byggeindustri. Land som Italia, Kroatia og Ungarn skor seg godt på å selge byggevarer for å bygge opp landet. Men for bosnierne blir det ikke noe større fart på samfunnshjulene.

- At de ikke har klart å bygge opp en byggevareindustri som ikke har noe annet å gjøre enn å bygge, vitner om en katastrofal feilslått gjenreisning, sier Skotte.

La irakerne bygge opp
Skotte mener hver gjenreisning blir forskjellig, om det nå er i Bosnia, Afghanistan eller Irak. Erfaringen med Bosnia gjør Skotte skeptisk til massiv internasjonal organisering av arbeidet.

- La amerikanerne betale for ødeleggelsene, men la irakerne selv ordne opp. Som sosialantropologen Fredrik Barth har sagt det: "Rygg lastebilen til grensen, selg det du har, billig; og så ordner de dette selv. Det trenger ikke bli bedre hvis vi utledninger skal gjøre dette.

Av Tore Hugubakken