LESERBREV

Skallerud og Fermann: Konspirasjonsteorier, FF og NIF (11.4.03, 15:46)

Det er interessant å registrere at lokal NTNU-debatt skaper reaksjoner i Utdannings- og forsknings-departementet (UFD). Fra statssekretær Haugstad's innlegg er det betryggende å få avklart at det ikke finnes noen som helst overordnet prosess om krav til økt inntjening hos universitetene. Men hvis NTNU fristilles på en eller annen måte, så legges også mer ansvar på institusjonen, ikke minst til egeninntjening. Og i trange tider så vil mest trolig UFD si at et eventuelt økonomisk uføre må vi rette opp i selv (i praksis ved eksterne, kortsiktige prosjekter).

Det er to hovedmomenter i vår debatt. For det første problematiserer vi fjerning av universitetsdemokratiet ved innføring av den nye ledelses- og styringsformen. Resultater av det kan bli betydelig reduksjon i medbestemmelse og tillitt til ledere. En konsekvens av dette er redusert effektivitet, og ikke det motsatte (som er målet).

For det andre diskuterer vi to scenaria som ender opp i at NTNU blir særlovselskap. Dette kan man jo kalle spekulasjon, og man får først dokumentert konsekvenser om 10-20 år når man kan gjøre analyse av nyere norsk historie (både politisk og for universitetet). Men det er et faktum at NTNUs styre, i etterkant av Mjøs-utvalgets innstilling, i protokoll av 3.oktober 2000 har vedtatt at man ønsker en form for fristilling.

I vedlegget til den protokollen står det om selskapsform at;
"Målet om økt frihet for universitetene kan oppnås både gjennom justering av eksisterende universitets- og høgskolelov, gjennom ny selskapsform som særlovselskap, eller et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. NTNU tror at en kan oppnå det samme ved alle tre alternativene, men mener at det er en viktig markering av økt selvstyre å erstatte dagens universitetslov med enten særlovsselkap eller forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. NTNU ser det ikke som avgjørende hvilket av de to alternativene som velges, forutsatt at de fullmakter som legges til grunn sikrer den enkelte institusjon den nødvendige frihet. På det økonomiske området må vi ha mulighet til å avsette fond og ta opp lån, samt bygge opp randsoneselskaper".

Rektor har også signalisert høsten 2002 at han har sans for særlovselskap. Videre blåser det en "privatisering av statlig virksomhets"-vind over Norge. Det gjør det i resten av Europa også. Her er det viktig å registrere erfaringer som er gjort ved fristilling av universiteter (særlig i England, Sverige og Danmark). Det ser ut til at den økonomiske handlefriheten er i beste fall begrenset.

Ved DTU har de problemer med å få lån fordi bankene ikke synes det er interessant å ta pant i universitetsbygg (se artikkelserie som går i Universitestavisa nå). Chalmers har også tøffe tider med forskningsfinansieringen. Intervjuene med rektor på den ene siden og vitenskapelige ansatte på den andre siden, både ved Chalmers og DTU, viser en tydelig polarisering mellom ledelse og ansatte etter at ny selskapsform for universitetet har eksistert noen år.

Det er jo nærliggende å tenke at slik får vi det også ved NTNU om ikke lenge. Rektor ved DTU har også noen friske uttalelser om nedlegging av fag uten avkastning (han sammenligner teologi og teknologi). Det er for såvidt greit ved DTU, som i all hovedsak dreier seg om teknologi, så rektor der slipper å legge ned noe Teologisk Fakultet. Men NTNU er en mye mer sammensatt organisasjon, med mange ikke-teknologiske fag. Vitenskapelig personale som betjener slike fag vil ha problemer med å argumentere for sin eksistens i lys av et markedsperspektiv. Disse fagene kan gå tøffe tider i møte hvis markedet får regjere.

Til slutt: tilbakemeldinger vi får fra våre kolleger, som vi representerer, på våre debattinnlegg er i hovedsak positive, og innleggene betraktes som konstruktive og saklige. Av det kan man konkludere at Fermann/Skallerud blir tatt seriøst, eller at våre kolleger er like useriøse som oss.

Bjørn Skallerud, NIF-NTNU
Gunnar Fermann, FF-NTNU