Fjernsynets estetikk (14.4.03, 13:23)

Sopranos, Nytt på Nytt og Kykelikokos: Har de noe til felles?

Bortsett fra at alle programmene inngår i sendeplanen fra NRK, er de nå også blitt gjenstand for dypere analyse av medieforskerne I den nye boka Blikkfang har medievitere fra NTNU sett nærmere på et knippe norske og utenlandske fjernsynsserier og programmer, og samlet resultatet mellom to permer.

Scully og Mulder i X-files, en serie med sjangerblanding. Her møtes science fiction, skrekk, seriemorderthriller og konspirasjon. Foto: TV2

Mangel på pensumbok
- Det har manglet en norsk pensumbok om estetiske sider ved programmer på norsk fjernsyn, så vi bestemte oss for å skrive en, sier Gunnar Iversen, en av redaktørene for artikkelsamlingen. Iversen er førsteamanuensis ved Institutt for kunst og medievitenskap, og har selv bidratt med kapittel om X-files og det som kalles for amerikansk fantastisk fjernsynsfiksjon. X-files har vært et av TV2s flaggskip og har også bidratt til å blåse liv i science fiction-sjangeren.

Tenker ikke over det vi ser
Fjernsynet er blitt en så selvfølgelig del av vår hverdag at vi sjelden tenker på hvorfor fjernsynsprogrammene ser ut som de gjør. Sjelden reflekteres det over fjernsynets estetikk; eller over de formene som formidler lyd og bilde, sansninger, opplevelser og følelser. Mens tidligere lærebøker om fjernsyn er blitt laget med samfunnsvitenskapelig perspektiv, er denne boka er altså gjort med estetisk-analytiske briller fra medieviterne, reklamerer Iversen.

Fritt fram i Sopranos
Fjernsynsserier som Sopranos, Ally McBeal, Hotell Cæsar og Jamies kjøkken er blant seriene som er underlagt et ekstra granskende blikk. Artikkelforfatteren av "Sopranos i beste sendetid" påpeker at denne serien ikke er preget av språklig selvsensur, som er vanlig ellers i fjernsyns-USA. Årsaken er at Sopranos opprinnelig er en kabel-TV-serie og dermed mindre regulert enn andre serier.

Kykelikokos og andre rare navn
Barne-TV-programmene har gjerne litt sprø programtitler – som Kykelikokos og Go’ Elg. Et litt rampete og uhøytidelig navn gir barna noe som er genuint deres, noe som kan ekskludere de voksnes og deres kultur, kan man lese i kapitlet om barne-TV. Men selv om en prøver å ekskludere foreldrene litt, er det kommersielle fjernsynet invadert NRKs Barne- og ungdomsavdeling. Studioinnslagene ligner mer og mer på et gameshow, med hesblesende programledere, mange konkurranser, effektlyder og høylytte premiepresentasjoner.

En gjeng med skrivekløe. Bjørn Sørenssen (til venstre), Anne Marit Myrstad og Gunnar Iversen er noen av bidragsyterne til fjernsynsboka "Blikkfang". Foto: Tore Hugubakken

Hånd i hånd med Universitetsforlaget
Boka Blikkfang er den fjerde medieboka på to år som er utgitt på Universitetsforlaget og signert Institutt for kunst og medievitenskap ved NTNU. Universitetsforlaget har medier blant sine satsinger, og har valgt medieviterne ved Trondheim som gode hjelpere. Den første boka i denne serien skrev instituttbestyrer Bjørn Sørenssen. Boka, som tok for seg dokumentarfimen som sjanger, var så etterlengtet at den allerede er blitt pensum ved svenske universitet.

Av Tore Hugubakken