ÅPNINGEN AV GASSENTERET:
Møtte forskere med stjerner i øynene (23.4.03, 09:29)

Olje- og energiministeren tente tirsdag en gassflamme som sto nesten til taket. Men statsråden var mer imponert over det brennende engasjementet han møtte hos gassforskerne.

Statsråd Einar Steensnæs foretar den offisielle åpningen av Gassteknisk Senter ved å tenne en gassflamme med en olympiafakkel fra 1994, utviklet ved NTNU.

Under seminaret som etterfulgte åpningen av NTNU og Sintefs Gasstekniske Senter, gjentok statsråd Einar Steensnæs flere ganger at han ble inspirert av de engasjerte forskerne han hadde møtt på Gløshaugen, som "hadde stjerner i øynene".

- Det går vibrasjoner tilbake til egen studietid når jeg møter slikt engasjement, sa statsråden, som opplyste at det var russernes Sputnik som på slutten av femtitallet inspirerte ham selv til å studere fysikk.

Flammende åpning
Ikke bare framviste de som presenterte gassforskningen på Gløshaugen, et brennende engasjement. Brennende var også selve åpningen av senteret, som ble foretatt ved at statsråd Steensnæs tente en gassflamme som gikk helt til taket og som frambrakte et gisp i forsamlingen. Deretter fulgte en omvisning i laboratoriet for statsrådens og hans følge, og for de frammøtte representantene for forskning, myndigheter og industrielle samarbeidspartnere.

Forsker med stjerner i øynene I: Seniorforsker Steffen Møller-Holst forklarer statsråden hvordan brenselceller kan bli en viktig bærbar energikilde i framtida.

Riktig tenkt
- Senteret er riktig tenkt - tida er egentlig overmoden for denne etableringen, sa direktør Martin Bekkeheien i Statoil, som vil tilføre senteret 15 millioner kroner over en femårsperiode - samtidig som han åpner for mer penger om dette går riktige veien.

Sintef-direktør Morten Loktu er ikke i tvil om at senteret vil levere i henhold til forventningene. - Du kan like godt be om større rammer med en gang, sa Loktu til sin Statoil-kollega.

Utløsende spark
NTNU-rektor Eivind Hiis Hauge takket olje- og energiministeren for å ha gitt miljøet et spark som var medvirkende til at senteret ble opprettet. - Dere i Trondheimsmiljøet er for lite synlige, sa Steensnæs i forbindelse med lanseringen av Regjeringens gassmelding sist høst.

Forsker med stjerner i øynene II: Doktorgradsstipendiat Monika Johansen ga Steensnæs en innføring i flerfaseforskningen som foregår i de varmetekniske laboratoriene.

En hel dag brukte statsråden og tre av hans nærmeste rådgivere på å besøke forskningsmiljøet i Trondheim. Åpningen ble etterfulgt av et seminar der statsråden fikk et ganske detaljert inntrykk av den gassrelaterte forskningen som foregår i Trondheim, og hvilke forskningsoppgaver miljøet vil prioritere i tiden som kommer.

Gass til Trondheimsfjorden
I sitt eget innlegg på seminaret presiserte statsråden at regjeringen akter å bruke Norges gassressurser til sysselsetting, energiforsyning og til å oppfylle nasjonens forpliktelser i henhold til Kyotoavtalen.

- Vi har forskerkompetanse i verdensklasse, og vi vil bruke denne kompetansen til å skape noe innenlands, sa Steensnæs. Det er spesielt to områder Regjeringen har utpekt for ilandføring av gass i rør: Grenlandsområdet og Trondheimsfjorden.
- Men mange andre steder i Norge som etterspør gass, kan få det ved en LNG-løsning (flytende gass, LNG, transportert på spesialskip), sa statsråden

Forsker med stjerner i øynene III: - Interessant, sa statsråden da seniorforsker Erik Lindeberg demonstrerte simuleringsprogrammet som viser hvordan CO2 som pumpes ned i reservoarer i Nordsjøen, løses opp i vann.

- Denne vinteren har vist oss at vi må satse på supplerende, miljøvennlig kraftproduksjon som ikke er nedbørsavhengig, mener Steensnæs, og pekte på gasskraftverk med CO2-håndtering som et aktuelt alternativ.

Hvordan fange CO2?
Det springende punktet er dette med innfanging av CO2, som vi foreløpig ikke vet hvordan vi skal takle på beste måte. Professor Olav Bolland avsluttet seminaret med å gi en oversikt over aktuelle metoder for å konvertere gass til energi uten at atmosfæren fylles opp av CO2.

Hans konklusjon er at kombinasjonen av gassturbin og brenselcelle er en av de mest spennende løsningene - den gir best virkningsgrad og tar vare på den brysomme CO2?en. Dette blir nok et av forskningsområdene det nye senteret tar fatt på.

Tekst og foto: Arne Asphjell

 Se videoklipp