LESERBREV

ISS: Vedtaket om styring og ledelse fører til frustrasjon og avmakt (28.4.03, 17:39)

Vi, styret ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, reagerer med frustrasjon og en følelse av avmakt på universitetsstyrets vedtak om styrings- og ledelsesfunksjonen ved NTNU (S-sak 34/03).

Gjennom vedtaket svekkes ikke bare de ansattes mulighet til å velge rektor, dekaner og - på sikt - kanskje også instituttledere. I tillegg nedlegges fakultet- og instituttstyrene som vesentlige arenaer for kollegial medbestemmelse. Resultatet blir en betydelig reduksjon i medbestemmelse. Medbestemmelse er ikke bare et gode for de ansatte, det er også en vesentlig kilde til den tillit lederne trenger for å fungere.

Svekkelsen av universitetsdemokratiet er alvorlig av to grunner: For det første er formell og reell medbestemmelse en sentral verdi i seg selv i et demokratisk samfunn. Erfaringsmessig er bedriftsdemokrati en læringsarena for deltakelse også i et videre samfunnsdemokrati. På sikt vil svekking av bedriftsdemokrati dermed kunne svekke demokratiet i samfunnet totalt. Vel så dramatisk, vi registrerer at de samme argumenter universitetsstyret har brukt for å fjerne sentrale arenaer for medbestemmelse (økt effektivitet og kvalitet) ved NTNU, like godt kan brukes til å avskaffe demokrati i den politiske sfæren. Vinner disse argumentene fram på lokale arenaer, vil de lettere kunne fremmes i sentrale arenaer og demokratiet vil kunne svekkes drastisk på relativt kort sikt. Dette er i seg selv god nok grunn til at styret bør tenke om/ revurdere sitt vedtak.

For det andre, selv om vi skulle godta at effektivitet og kvalitet som verdier kan gå foran demokrati, så har ikke styret dokumentert eller argumentert godt nok for at de vedtatte endringer vil gi en reell effektivitets- og kvalitetsgevinst. Det er tvert imot sannsynlig at umyndiggjøring av medarbeidere i en kunnskapsorganisasjon som NTNU vil motarbeide kvalitets- og effektivitetsmål: Dette fordi informasjons- og tilbakemeldingskanaler svekkes, fordi det stilles for store kompetansekrav til NTNU-styret, fordi medarbeidernes tillit til ledelse på ulike nivåer blir redusert, og fordi umyndiggjøring av høyt kvalifiserte medarbeidere i den forsknings- og undervisningsmessige førstelinje ikke er egnet til å motivere.

For å understreke både motiverings-, kompetanse- og effektiviseringsaspektene ovenfor: Studieporteføljen ved ISS omfatter "styringsproblematikk på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå" (ISS sin hjemmeside). Instituttet representerer noe av landets fremste kompetanse på feltet både i forskning og undervisning. Også andre enheter ved NTNU utdanner landets fremtidige (bedrifts-) ledere og forsker på hvordan virksomheter best skal ledes. Det er et paradoks om universitetsstyret, som en logisk konsekvens av sitt vedtak, skulle mene at medarbeiderne ved ISS og andre institutter - gjennom sin deltakelse i institutt-, fakultets- og universitetsstyre - står i veien for å heve institusjonen til nye høyder effektivitets- og kvalitetsmessig.

Vi vil med dette markere vår protest mot universitetsstyrets vedtak, og henstiller til universitetsstyret om å omgjøre dette vedtaket på en måte som ser på medbestemmelse som en ressurs (i seg selv og instrumentelt), og ikke som et problem. Vi vil også understreke at universitetet er tjent med ledere, på alle nivå, som er faglig kompetente.

Vedtaket var enstemmig. Uttalelse vedtatt av styret ved ISS 23.april 2003