Siste økt for Erna (29.4.03, 12:52)

Uten pensjonistene stopper eksamen. Men nå tror overinspektør Erna det blir siste gang hun sørger for lov og orden i eksamenslokalet.

Eksamensvaktene Inger Faanes (f.v), Frank Rindal og Erna Nygaard er klar for en ny runde med lov og eksamensorden.

- Det er førsteklassingene som det er litt vansker med. De er jo litt usikre på reglene ved eksamen. Ellers har jeg ikke noe å klage på studentene, nei ingenting, sier Erna Nygaard, eksamensvakt ved NTNU på det sekstende året.

Sammen med over 100 andre pensjonister møtte hun mandag opp på Gløshaugen for en siste briefing før eksamenene starter for fullt 5. mai. Per Odd Langnes fra NTNUs egen studieavdeling takker de frammøtte for den viktige jobben de gjør og går så gjennom eksamensvaktenes egen instruks og spør om det er noen som lurer på noe. For en eksamensvakt har mye å passe på.

Spørsmål og svar
Og det er mange spørsmål som pensjonistene sitter inne med. Ta mobiltelefonen, for eksempel. Kan den ligge på pulten og brukes som klokke?

- Det er ikke lov, sier Langnes høyt og klart.

Men hva med kvarteret over tida, som studentene mener de har rett til å bruke til å se over egen besvarelse?

- Nei, heller ikke det er greit, sier Langnes, som likevel oppfordrer vaktene til ikke å begynne å krangle med studentene hvis det oppstår uenighet.

Inger Faanes (75). Overinspektør. Eksamensvakt i 12 år.

To på do?
Et annet vanskelig eksamensvakttema er toalettbesøk. Her er det blitt syndet mye. Hvis det er fellesarealer på toalettet, skal eksamensvaktene bli med inn, synes Langnes. Om ikke, må de i hvert fall må de ha en fot i dørsprekken slik at de kan lytte etter mobiltelefonprat eller annet juks som skjer.

Langnes minner eksamensvaktene på at det er opp til studentene om de har lyst å konversere i pausene. Kanskje er det noen studenter som vil ha ro, og det må eksamensvaktene respektere. Studenter skal heller ikke prate seg imellom.

- Kan vi tillate studentene at de ønsker hverandre god jul eller god sommer? spør en av vaktene?

Langnes smiler og sier at det nok er greit at de gjør.

- Er det mye juks? vil en ny eksamensvakt vite.

- Det er en del juks, og en del som er i nærheten av juks. Dere kan ikke oppdage alt, men dere kan forhindre noe, svarer Langnes, som har to oppfordringer til eksamensvaktene selv: Unngå matpapir, bruk heller pose. Gå heller ikke med sko som lager irriterende lyder.

Frank Rindal (79). Overinspektør. Eksamensvakt i fem år.

Blikk for fremmede papirer
For Erna Nygaard er dette gammelt nytt. Hun har vært i gamet i 16 år, har gått graden fra å være inspektør til å bli overinspektør. En overinspektør ønsker velkommen til eksamen og sier fra når eksamen er slutt. Også for overinspektørene Inger Faanes og Frank Rindal er instruksen rimelig grei. Bare én gang har Erna, som den gangen var inspektør, oppdaget noe som kanskje var juks. Da fulgte hun regelboka og kontaktet overinspektør som igjen kontaktet sekretariatet som igjen kontaktet den aktuelle faglæreren.

Mens denne studenten tok en pause, kom faglæreren og sjekket de fremmede papirene som lå på pulten. Alt skjedde uten dramatikk, og studenten ble først konfrontert med oppdagelsen etter eksamen.

- Det synes jeg var en fin måte å gjøre det på, synes Erna.

Ferdig med krigen
Frank Rindal svarte "Ikke tale om" da han ble spurt om han ville bli eksamensvakt. Denne jobben fristet ikke den tidligere rektoren ved Rosenborg ungdomsskole. Men så tok han noen vakter. Og så noen til til. Og nå har han vært her i fem år. Og han synes studentene er så hyggelige.

- Det er godt å se at de respekterer grått hår, jeg har ikke møtt en eneste kverulant.

Inger Faanes synes det er godt å bli brukt til noe, og hun gleder seg til hver eneste sesong med eksamener.

- Det finnes en del myter om eksamensvakter, for eksempel at dere elsker å snakke om krigen i pausene?

Erna Nygaard (75). Overinspektør. Eksamensvakt i 16 år.

- Nei, krigen må vi være ferdig med. Studentene tror vi er eldre i hodet enn det vi er. Dessuten er ikke vi overinspektører så mye ute på lufteturer med kandidatene som inspektørene er. Men når vi er det, går praten om det å være student i Trondheim, sier Frank.

Teller på knappene
Aldersgrensa for eksamensvakter i Oslo er 75 år, ved NTNU er den 80. Erna har fem år igjen, men innrømmer hun teller på knappene.

- Jeg har trøbbel med helsa. Hvis det er noe galt, så slutter jeg.

- Hva? Skal du slutte? spør Inger.

- Ja, kanskje, Jeg har dessuten nok av andre ting å gjøre.

- Jeg tror du er som en sirkushest som kommer tilbake, sier Inger og smiler blidt til sin overinspektørvenninne.

Burde vært skattefritt
For Erna har dette vært en grei tilleggsinntekt til pensjonen. Inger og Frank nikker og er enige. Rindal synes kanskje at de rundt 30 000 kronene han tjener på dette i året, kunne ha vært skattefrie. Ikke at det er noen stor sak, men siden staten i denne sammenhengen er så avhengig av pensjonistene, kunne det vært på sin plass. Dette er ikke en jobb som hvem som helst ville hatt, mener han.

– En skal ikke skryte av seg selv, men jeg tror vi er en lojal generasjon, sier Frank Rindal, og tror de gjør denne jobben bedre enn det andre generasjoner kanskje ville ha gjort.

Må være human
Foruten å være lojal til regelverket, må en god eksamensvakt være våken, nøye og litt human, oppsummerer overinspektørene. Inger har gitt bort kaffe til tørste studenter, og gått lange pausetrøsterunder. Erna har også måttet gi bort deler av egen nistepakke til sultne studenter. To ekstra klokker har hun forresten med i sekken, i tilfelle noen studenter skulle spørre om å få låne ei. Og det kan jo bli aktuelt framover, siden det nå er klinkende klart at mobiltelefonen med klokke er bannlyst fra pultene på eksamen.

Tekst og foto:Tore Hugubakken