- Avhengig av tilbakemeldinger (2.5.03, 20:06)

Teknisk avdeling ved NTNU har drøyt 480.000 kvadratmeter med bygningsmasse å passe på. - Vi er her for å yte service for alle brukerne våre, og vi er avhengig av tilbakemeldinger fra studenter og ansatte, sier prosjektleder Tor Erik Schjølberg og verksmester Per Gjengår.

- Joda, vi vet at det er mange steder ved universitetet hvor de tekniske anleggene ikke fungerer helt tilfredsstillende i forhold til dagens krav til inneklima, sier VVS-mester Per Gjengår ved Seksjon for tekniske tjenester i Teknisk avdeling. Han har ansvaret for daglig drift og vedlikehold av de VVS-tekniske anleggene.

Tor Erik Schjølberg (til venstre) og Per Gjengår jobber med å få inneklima-anleggene til å fungere best mulig.

Endret bruk og strengere krav
Tor Erik Schjølberg er prosjektleder ved samme seksjon.

- Mange rom blir i dag brukt til noe annet enn de opprinnelig ble bygd for, og folk sitter tettere. For eksempel sitter flere personer med hver sin pc i et kontor som opprinnelig var planlagt for en person. Flere lesesaler er gjort om til datasaler. Studentene sitter tettere og både pc-er og personer avgir mye varme, forklarer Schjølberg. I tillegg er ikke ventilasjonsanlegget dimensjonert for denne personbelastningen. Slikt blir det dårlig inneklima av.

- Dessuten har det blitt andre og strengere krav til ventilering og inneklima opp gjennom årene, legger han til.

Det er mange forskjellige systemer for ventilering og varmejustering ved NTNU. - I eldre bygg, der ventilasjonsanlegg betjener hele bygget, har vi liten mulighet til å levere luft med lavere temperatur til rom som trenger kjøling, uten at det går ut over andre brukere. Slike forhold blir det tatt mer hensyn til i nye bygg. Da brukes moderne teknologi til å styre både luftmengder og temperatur dit det er behov, sier Gjengår.

- Da slipper vi for eksempel å ventilere et helt bygg ut over normal arbeidstid for å ventilere lesesalene på kveldstid, fortsetter Schjølberg.

Vil ha beskjed om unormale forhold
De poengterer at det ikke alltid er like lett å regulere anleggene nøyaktig slik at det tilfredsstiller alle brukerne. Oppfatningen av hva som er et godt inneklima varierer.

- Det er en ganske hårfin balanse for hva som er behagelig inneklima, selv om kapasiteten på anlegget er bra. Derfor er vi avhengig av tilbakemeldinger, påpeker Schjølberg.

Med nye bygg kan det dessuten være en temmelig lang innkjøringsperiode.

- I Høgskoleringen 3, det nye bygget på Gløshaugen, er det blant annet flere pc-saler. I prøveperioden hadde vi en del innkjøringsproblemer med anleggene der. For eksempel hadde vi frostproblemer i vinter og en del tekniske problemer som brukerne ikke merket noe til. Høgskoleringen 3 er fremdeles inne i garantiperioden, og da er det de forskjellige entreprenørene som utbedrer feil og mangler. Et nytt bygg må testes under forskjellige belastninger og utetemperaturer. Da er det viktig at vi som drifter bygget prøver å fange opp feil og mangler innenfor garantiperioden. Det er under drift vi ser hvordan anleggene fungerer, og det er ikke uvanlig at det kan oppstå noen problemer i startfasen. Derfor er det viktig at vi får beskjed om mangler, understreker Gjengår.

Ofte åpner studentene vinduer for å få frisk luft på salene. Da blir det bra for de som sitter nærmest vinduet, men den kalde trekken kan forstyrre termostaten på radiatoren eller temperaturføleren i ventilasjonsanlegget, og får det til å øke varmen. Dermed blir det enda varmere for de som sitter lengre inn i rommet.

Slå av pc-er og skjermer
Til slutt har begge en liten oppfordring til dataromansvarlige ved universitetet.

- Hvis pc og skjerm blir programmert til å koble inn hvilemodus, eller aller helst slås helt av når de ikke brukes, sparer vi masse energi. Hvis pc-ene står på, går det strøm til en maskin som ikke er i bruk, samt at vi må kjøle bort den varmen som pc-en avgir. Dette gir dobbelt energibruk i tillegg til dårligere inneklima. De fleste pc-salene har systemer for kjøling, men ikke alle, sier Schjølberg.

- Vi kan foreta kontrollrunder i helger og ferier og oppdage at mange maskiner fortsatt står på, noe som er temmelig unødvendig. Dessuten er det brannforebyggende å slå av pc og skjerm når de ikke er i bruk, legger Per Gjengår til.

Tekst og foto: Anne Winsnes Rødland