Klager på elendig inneklima (2.5.03, 20:06)

- Jeg har vondt i hodet ennå! Vigdis Hansten er sliten og frustrert etter å ha tilbrakt noen timer på lesesalen. Hun er en av mange studenter som plages av dårlig inneklima på universitetet.

Torbjørn Kirkeby-Garstad (foran til venstre) og Torkil Munkhaugen foretrekker åpent vindu og støy fra trafikk framfor varm, tung luft i Høgskoleringen 3.

Det er svært mange NTNU-studenter som mener at inneklimaet på de fleste datasaler og lesesaler er altfor dårlig. Tung luft og høy temperatur gir hodepine, trøtthet og store konsentrasjonsvansker.

Elendig ventilering
- Den store lesesalen på Dragvoll er helt forferdelig, utbryter Elen Tjong. Barbro Berg og Vigdis Hansten nikker enig.

- Jeg kan ikke sitte der. Jeg bare sovner, sier Vigdis.

- Det er meningen at vinduet skal stå åpent en periode på formiddagen, men det blir sjelden gjort. Dessuten er det ikke noe greit med vinduet åpent, heller. Da blir du bare forstyrret av alle som står og røyker og prater rett utenfor, sukker Barbro.

Dette er bare ett av stedene det klages på. I Høgskoleringen 3 på Gløshaugen, ofte omtalt som P15-bygget, har det vært store problemer med høy temperatur og dårlig ventilering i oppstartsfasen. Torkil Munkhaugen og Torbjørn Kirkeby-Garstad er blant IT-studentene som daglig tilbringer timer på en av datasalene i bygget.

- Vi åpner vinduet for å få bedre luft, men det går jo ikke om vinteren. Dessuten støyer det fra trafikken utenfor, forteller Torkil.

Hjem for å jobbe
Rolf Skauen Marstrander går andre klasse på siv.ing elektro. Han sliter med lesesalen i andre etasje på Elektrobygget.

- Det er skikkelig dårlig klima der. Det går bra en times tid, men så tetner hodet. Dessuten er det altfor varmt. Jeg merker det spesielt hvis det er mange der. Da er det nesten vanskelig å puste. Så går jeg ned i glassgården i stedet, men der er det for mye bråk igjen. Det ender med at jeg må hjem for å få jobbet, sier han oppgitt.

Professor Sten Olaf Hanssen har nok av dokumentasjon på at riktig inneklima er avgjørende for arbeidskapasiteten.

Silje Vidnes Klokk, Marianne Bakke Nilsen og Liv Beate Aaveren går tredje året på biologi. Heller ikke lesesalene og datasalene i det nye Realfagsbygget fungerer tilfredsstillende.

- Lesesalen ved R1 er grusom. Det er dårlig ventilering i forhold til størrelsen på rommet. Og der er det alltid mange folk. Dessuten skrur de av ventilasjonen klokka 18 om kvelden, selv nå i eksamensperioden, forteller Liv Beate. Som biologistudenter har de vanligvis fire eksamensperioder i året, og da er det fullt på lesesalene til alle tider. Det merkes godt når anlegget slås av.

Godt inneklima en forpliktelse
Ifølge Universitetsloven er NTNU forpliktet til å sørge for at det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet for studentene er fullt ut forsvarlig. Så langt det er mulig og forsvarlig skal for eksempel alle lokaler ha gode lys- og lydforhold, samt forsvarlig inneklima og luftkvalitet. Lokalene skal også være innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås.

Dårlig inneklima virker fysisk ødeleggende. Slimhinneirritasjon i øyne, nese og hals, astma og allergi, hyppige luftveisinfeksjoner, tørrhet, kløe og eksem i huden, unormal trøtthet, hodepine og allmenn uopplagthet er listet opp som de vanligste symptomene på dårlig inneklima og inneluftforurensning i Arbeidstilsynets Klimaveiledning.

- Inneklima må tas på alvor!
Professor Sten Olaf Hanssen ved Institutt for energi- og prosessteknikk er lei av at godt inneklima ikke prioriteres høyt nok. - Jeg pleier å ha ett ønske hver jul, og det er at hver gang en person utsettes for dårlig inneklima, brekker han eller hun beinet. Da hadde kanskje folk reagert, sier Hanssen.

FAKTA

EN JOBB FOR ARBEIDSTILSYNET?: Hvis regjeringen får det som den vil, skal Arbeidstilsynet snart passe på at universiteter og høgskoler følger opp sitt ansvar for studentenes "læringsmiljø". Nå har de bare dette ansvaret i forhold til de ansatte. Men det er ikke sikkert Tilsynet får passet bra nok på. - Det er blitt sagt at vi ikke kommer til å bli tildelt flere ressurser, selv om vi får økt ansvar, forteller Morten Storseth ved Arbeidstilsynet i Trondheim. - Får vi ikke flere ressurser, har vi ikke mulighet til å gjøre en spesiell innsats for studentenes arbeidsmiljø. Da må vi se på studentene i samme åndedrag som vi ser på de ansatte. Og læringsmiljø er et digert område. Det dekker jo også det psykososiale, fortsetter han. - Likevel er dette et spennende felt, understreker Storseth.

Han kan fortelle at eksperter har foretatt forsøk der de varierte luftkvaliteten. Effektiviteten og produktiviteten ble svekket med tre til fem prosent allerede før folk begynte å merke at det var tung luft.

Studenter like viktige som andre
- For bedrifter gir det enorme økonomiske utslag hvis arbeidskapasiteten til de ansatte forandres med fem prosent hver dag hele året. Det koster dem mye mer enn at de er syke en uke. Selv om studenter ikke er inntektsbringende, bør de beskyttes på samme måte som andre ansatte. Dette er deres arbeidsplass, poengterer Hanssen.

- Nå begynner vi å få så mye dokumentasjon på dette området at vi kan sannsynliggjøre tapene. Da må det tas på alvor!

Hanssen har også dokumentasjon på at kapasiteten synker mange prosent når temperaturen økes.

- Det mest gunstige for hjernen er en temperatur på 20 grader. Det oppleves som litt kjølig, men det er da mentalt arbeid går best. Og når vi har både dårlig luftkvalitet og for høy temperatur, vet vi at effekten er verre enn bare summen av de to faktorene hver for seg, sier han.

- Reagerer for sent
- Vi kan ikke vente til studentene blir syke før inneklimaet tas på alvor. Vi kan ikke vente til de føler tretthet, svimmelhet, hodepine eller lignende. Det er viktig å ta seg av dette før, for de blir mindre produktive og presterer verre lenge før de selv merker at klimaet er dårlig, understreker professor Sten Olaf Hanssen.

Tekst og foto: Anne Winsnes Rødland