LESERBREV

David S. Guttormsen: Språkstipendet - et svakt alibi? (7.5.03, 21:56)

Språkstipendet gis til studenter som skal studere på et annet språk enn engelsk. Det er ment å stimulere nordmenn til studier i ikke-engelskspråkelige land. Men er stipendet på 15.000 kroner tilstrekkelig for å stimulere studenter å lære seg andre språk enn engelsk?

Myndighetene ønsker å stimulere norske studenter til å velge "utradisjonelle" land. Motivet for å spre de utenlandsstuderende til andre land enn Storbritannia, USA og Australia virker legitimt: Impulser fra et økt antall land med større variasjon av språk og kulturelle impulser vil berike det norske samfunn og arbeidsliv.

Dette er motiv og ideal som jeg støtter, selv om vært enkelt individs rett til å velge studiested dog ikke må rokkes ved. Å få flere studenter til å studere på det lokale språket i Kina, Brasil, Kenya, Jordan og Thailand høres absolutt ikke urovekkende ut.

Stipendet favner ikke alle
I dag er det et økende antall studier i ikke-engelsk talende land hvor engelsk er undervisningsspråket. Spesielt innen merkantile fag og internasjonal politikk. Dette er en unik mulighet til å studere i et land som ofte har lavere skolepenger, samtidig som det ikke er nødvendig å lære seg det lokale språket. Antallet for aktuelle studier og land å velge mellom øker. Kanskje frister ingeniørstudier i Tyskland, internasjonal politikk i Japan eller MBA studier i Nederland eller Spania - hvor hele graden undervises på engelsk?

Men Statens lånekasse støtter ikke slike typer studier med språkstipend, da studiet ikke undervises på et "annet språk enn engelsk". Jeg mener at den gruppen med studenter som utnytter slike muligheter også burde være berettiget til språkstipendet.

For det første så følger en slik student intensjonene til myndighetene om å velge ikke-engelsktalene land, men blir allikevel ikke oppmuntret økonomisk til å lære seg det lokale språket. For det andre, og kanskje aller viktigst, så vil mangelen på kunnskap i det lokale språket ofte senke kvaliteten på oppholdet i landet. Ønsker ikke norske myndigheter maksimering av oppholdet?!

Språket - nøkkelen til full sosialisering
Språket er den viktigste nøkkelen for å kunne delta for fullt i samfunnet. Det vil ofte føre til at man blir lettere kjent med lokale studenter, bedre forståelse av nyheter og hva som skjer rundt deg, enklere å fungere i daglige gjøremål osv. Tenk hvor komplisert hverdagslige gjøremål kan bli, og hvor lite informasjon man kan innhente om det som skjer rundt deg, hvis man ikke kan kommunisere med lokalbefolkningen.

Har du prøvd å forklare på postkontoret i Spania at du trenger å sende et brev med hurtigpost til Norge og at det ikke er verdier i konvolutten til en ikke-engelsktalende, røykende ekspeditør med 120 personer bak deg i køen? Kan man ikke, så har man fått føle på kroppen hvor hjelpesløs man kan være når man ikke snakker samme språk.

Det er min sterke mening at behovet for å kunne kommunisere på det lokale språket er like viktig for studenter som studerer på engelsk i ikke-engelsktalende land. Dermed burde også slike studier være berettiget for språkstipendet!

15.000 - hvor langt rekker det?
Beløpet er ikke stort. F.eks. vil man kunne få to måneder ved en bra og kjent språkskole i Spania for dette beløpet (skolepenger og husleie). På en mindre kjent skole vil man kanskje kunne fått fire måneder. Men dette må halveres fordi utgifter til mat og andre levekostnader også skal dekkes.

Skal man påbegynne akademiske studier på universitetsnivå, vil kanskje fire måneder være tilstrekkelig for noen om man har tysk eller fransk som B-språk. Det er forøvrig også disse språkene som er mest tilgjengelige på norsk videregående skoler.

Flytende kinesisk på 4 måneder...!?!
Hva så med intensjonene om å spre norske utenlandsstudenter? Det er i dag meget få, ofte ingen, muligheter til å ta B-språk i mer "eksotiske" språk i norsk skolevesen. Med utgangspunkt i disse realitetene, så vil myndighetene gi 15.000 kroner til å lære seg kinesisk, japansk eller arabisk på under et semester, tilstrekkelig for å kunne studere på universitetsnivå! Jeg vil påstå at for de fleste språk, vil dette så og si være umulig. Hvis man begynner på nybegynner nivå, vel og merke, noe som ikke er urealistisk at man gjør med tanke på tilgjengelige fag i norske skoler.

Med andre ord: Beløpet må heves. Eller så må andre tiltak opprettes. Kan et lån og stipend for et år til språkstudier være en ide? Burde myndighetene støtte språkskole opphold ved utvalgte skoler og destinasjoner, slik som den svenske stat gjør?

Jeg mener derfor at språkstipendet på 15.000 kroner er et svakt alibi for interessen hos myndighetene for å få studentene til å lære seg nye språk. Intensjonen er god, men med bakgrunn i argumentasjonen ovenfor, så vil flere studenter falle utenfor ordningen. I tillegg er størrelsesorden på beløpet for lavt til å kunne gi reelle muligheter for å tilegne seg gode nok språkkunnskaper tilstrekkelig for universitetsstudier.

Det er og blir vanskelig å fullføre et mål om ikke stimulansen og motivasjonen er god nok, selv om intensjonen er de beste.

Av David S. Guttormsen
Curtin University of Technology, Australia
(d_guttormsen@hotmail.com)