LØNNSOPPGJØRET:
Null tillegg, ingen lokale forhandlinger (9.5.03, 00:18)

Ingen sentrale tillegg, ingenting til justeringer, ingenting til lokale forhandlinger. Det er fasiten for årets lønnsoppgjør i Staten. Eneste mulighet er det som kalles 2.3.4.

Årets lønnsoppgjør i Staten endte med null på alle fronter: Her er det ikke avsatt en eneste krone til sentrale lønnstillegg, her deles ikke ut ett eneste nytt lønnstrinn, og her forandres ingen lønnsrammer. Vi står der vi står.

Heller ikke er det bevilget noe som helst til det sentrale justeringsoppgjøret som pleier å finne sted en gang på sommeren. Og for første gang til høsten, siden lokale lønnsforhandlinger ble innført i offentlig sektor, blir det ingen lokale forhandlinger: Det er ikke satt av så mye som en femtiøring.

Festen var i fjor
Fjorårets sentrale lønnsforhandlinger var på mange måter en ren lønnsfest: Ingen statlige arbeidstakere fikk mindre enn 7.500 kroner i tillegg, og mange fikk mer. Dertil kom en historisk stor pott til lokale forhandlinger. Ved NTNU var den mer enn tre ganger så stor som vanlig.

Ingen hadde regnet med at årets lønnsoppgjør skulle bli en reprise på fjorårsfesten. Men at det skulle bli et nulloppgjør, kom likevel som en overraskelse for mange.

– Jeg trodde fjorårets oppgjør varslet en dreining mot at lokale forhandlinger skulle få en stor pott. Et nulloppgjør var både uventet og dramatisk, sier Jomar Finseth, leder av Flerfaglig Fellesorganisasjon, 2fo, ved NTNU.

Sturla Søpstad, leder for Norsk Tjenestemannslag ved NTNU, hadde ikke regnet med de store beløpene, men var likevel litt overrasket over resultatet.
– Fjorårets lokale forhandlinger skapte en del uforutsette problemer, sier han. – Det skapte et økt lønnssprik. Mange fikk tillegg, men det var også mange som ikke fikk. Disse sto "for tur" i år. Nå må de kanskje vente enda ett år. Dette var en strek i regninga.

Men noen reallønnsnedgang kan vi ikke snakke om, det er fagforeningslederne enige om. Tilleggene i fjor var så store, og ble betalt ut så seint på året, at de har sikret 4 prosent reallønnsvekst i år også.

To-tre-fire
Nå konsentrerer fagforeningene ved NTNU seg om å bruke den eneste muligheten som står igjen for at noen av oss kanskje kan få noen kroner ekstra i lønningsposen likevel: de såkalte 2.3.4-forhandlingene. De foregår ved NTNU fire ganger i året, og pengene tas fra NTNUs grunnbevilgning.

2.3.4 gir mulighet for opprykk utenom de vanlige lønnsforhandlingene for ansatte som har hatt vesentlige endringer i stillingsinnholdet siden siste lønnsendring.

Hvis det har vært gjennomført effektiviseringstiltak på en arbeidsplass, og disse har gitt økonomisk gevinst, kan man også bruke 2.3.4 for å ta gevinsten ut i lønnstillegg.

Endelig kan 2.3.4 brukes til å gi midlertidig eller varig lønnsendring til ansatte i stillinger som er viktige i rekrutteringssammenheng, eller til ansatte som har gjort en helt ekstraordinær innsats.

– Det sto igjen krav etter de lokale forhandlingene i fjor, som det var argumentert godt for, men som likevel ikke nådde opp. Vi må se på disse kravene på nytt, og finne ut om det kanskje ligger argumenter i dem som kan brukes i 2.3.4-forhandlinger i år, sier Kristin Dæhli, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved NTNU. Hun oppfordrer både arbeidstakere og arbeidsgivere til å tenke gjennom disse mulighetene selv.

Vil ha Kvalitetsreform-penger
Organisasjonene mener dessuten at 2.3.4 bør kunne brukes i forhold til Kvalitetsreformen. NTNU har fått 150 millioner kroner til implementering av reformen, og det står ingen steder at de pengene ikke skal kunne brukes til lønn.

– Det finnes både vitenskapelige og teknisk/administrativt ansatte som har brettet opp ermene og slitt for at Kvalitetsreformen skulle komme på plass innenfor alle tidsfrister. Vi vil stå hardt på at noen av disse pengene skal gå som lønnskompensasjon til ansatte som virkelig har gjort en ekstraordinær innsats her, varsler Dæhli.

Litt trøst til slutt…
En trøst med tanke på 2004: Det er hovedoppgjør bare annethvert år, og det er da de betydelige summene fordeles. Det var et slikt vi hadde i fjor. Årets oppgjør er i kategorien "mellomoppgjør".

Det er også en mulighet for at de sentrale forhandlingene blir tatt opp igjen. I protokollen slås det nemlig fast at dersom lønnsøkningen i privat, konkurranseutsatt sektor blir 0,1 prosent høyere enn i Staten, så skal de statlige forhandlingene gjenopptas.

Av Lisa Olstad