ENGELSK I AKADEMIA:
Vil Kvalitetsreformen gjøre oss engelskspråklige? (13.5.03, 11:25)

Ingen lover og regler pålegger oss å bruke engelsk framfor norsk i forskning og undervisning. Men signaler fra departementet og fra NTNUs styre peker mot at morsmålet vil tape terreng.

Vi vet det fra før: Engelsk overtar stadig mer for norsk som forsknings- og undervisningsspråk. Vi vet også at mange NTNU-ere er skeptisk til denne utviklingen. De spør hva som vil skje med det norske språket hvis viktige kulturinstitusjoner som universitetene blir dominert av et fremmedspråk. De reagerer også på ukritisk bruk av et fremmedspråk mange behersker dårlige enn de selv tror.

Nå kommer i tillegg usikkerheten med hensyn til hva Kvalitetsreformen vil føre med seg. Den setter krav til internasjonalisering. Vil det bety spikeren i kista for norsk som undervisnings- og publiseringsspråk?

Fakultetene bestemmer selv
I forbindelse med innføringen av Kvalitetsreformen ble bestemmelsen i Universitets- og høyskoleloven om at norsk språk skulle være regelen i undervisningen, fjernet.

Ass. universitetsdirektør Peter Lykke stiller ingen krav.

I NTNU-styresak nr 61/02 står det: "Alle studieprogram, både bachelor og master, må kunne vise til utvekslingsmuligheter (...) Studieprogram bør tilrettelegges slik at de også tiltrekker seg utenlandske studenter."

Dette betyr i klartekst at langt flere kurs enn i dag må kunne tilby engelskspråklige opplegg, som en del av ”utvekslingsmulighetene”.

Assisterende universitetsdirektør ved NTNU, Peter Lykke, slår fast at det er opp til fakultetene å bestemme hvilken linje de vil legge seg på. – Vi prøver å legge til rette for flere engelskspråklige kurs. Men vi stiller ingen krav, sier han.

Reformen: Takk, begge deler
Kvalitetsreformen har ingen bestemmelser som pålegger institusjonene noen bestemt andel engelskspråklig forskning eller undervisning. Det bekrefter avdelingsdirektør Knut Sletta ved Undervisnings- og forskningsdepartementet.

- Nei, det foreligger ikke konkrete måltall, sier han. Sletta henviser ellers til Stortingsmelding nr. 27. Her heter det (Universitetsavisas uthevinger) i beste Ole Brumm-ånd:

Avdelingsdirektør Knut Sletta varsler at publisering vil bli en indikator når det gjelder fonansiering.

"Departementet mener det er viktig at de norske universiteter og høyskoler fortsetter å bygge opp fagtilbud på engelsk. For en ytterligere internasjonalisering av studietilbudene og studentmiljøene bør disse tilbudene være åpne både for utenlandske og for norske studenter og kunne inngå som en del av en norsk grad. På denne måten vil det internasjonale tilbudet kunne bli en integrert del av den ordinære virksomheten ved institusjonen.

Likevel bør hovedregelen være at fagtilbudene er på norsk. Det er viktig at institusjonene fortsatt legger vekt på å ivareta rollen som norske kulturinstitusjoner."

Ifølge Sletta har departementet ingen planer om å innføre krav om en viss andel engelskspråklige studieprogrammer.

Publiseringskrav kan gi engelskpress
Internasjonal publisering skjer i all hovedsak på engelsk. Hvis vitenskapelig publisering blir en del av finansieringsnøkkelen for universitetene, vil dette antakelig øke presset for å skrive på engelsk.

- Ligger det føringer i Kvalitetsreformen i forhold til krav om engelsk i forskningen, Sletta?

- I dagens finansieringsmodell er ikke publisering en indikator. Vi arbeider med sikte på et nytt og bedre rapporteringssystem for publisering.

Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) har fått i oppdrag av UFD å etablere ”Norsk vitenskapsindeks”. Det skal være et nasjonalt system for kvalitetssikring av rapporterte publikasjoner fra universitetene og høyskolene. Den nåværende rapporteringen skiller ikke mellom internasjonale, fagfellebehandlede publikasjoner, og ikke-behandlede norske fagtidsskrifter. Et nytt system vil sjekke referanser opp mot de store, internasjonale tidsskriftdatabasene. De fleste ledende vitenskapelige tidsskriftene er i dag engelskspråklige.

I Stortingsproposisjon nr 1 (statsbudsjettet) heter det dessuten:

"I samarbeid med universitet og høgskular arbeider departementet med å utvikle den resultatbaserte forskingsfinansieringa. Desse endringane i finansieringssystemet skal gi insentiv og premiere gode kvantitativt målbare resultat av forsking, til dømes publikasjonar og avlagde doktorgradar."

- Når det nye systemet er på plass, vil publisering da gå inn som en indikator for finansiering av universitetene?

- Det må vi se på når vi kommer så langt, men vi har i statsbudsjettet for 2003 varslet at vi vurderer å utvide finansieringsmodellen med publiseringer. Forutsatt at det er kommet på plass et godt system, sier Knut Sletta.

Av Tor H. Monsen