ENGELSK I AKADEMIA:
- English for me, please!
(14.5.03, 00:16) Det er sært å skrive på norsk, mener norske doktorgradsstudenter. Ragnhild Ljosland er hovedfagstudent ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Hun har intervjuet tolv stipendiater som valgte "The English Way", og to personer som holdt seg til morsmålet.
Hva tenker unge forskere om sine egne språkvalg?
Vil ha stort publikum
– Doktorgradsstudentenes viktigste argument for å skrive på engelsk var ønsket om å nå et større publikum, forklarer Ljosland. - De er primært interessert i andre forskere som lesere, og ikke så interessert i å nå "vanlige folk". Og ettersom alle fagfolk i Norge kan engelsk, er resonnementet at hvis de skriver på engelsk, vil de få de samme leserne som hvis de skriver på norsk. Pluss at de ville kunne nå et utenlandsk publikum.
 |
| - En selvforsterkende mekanisme, sier Ragnhild Ljosland. |
– Interessant var det også at de to som skrev på norsk, ikke primært var interessert i et publikum av forskere, og heller ikke ville klatre på karrierestigen som forskere. Den ene ville arbeide i det offentlige, mens den andre hadde fast jobb som hun ville tilbake til. Men man må selvsagt passe seg for å trekke konklusjoner ut fra bare to tilfeller, påpeker hovedfagstudenten.
Mange argumenter
Andre argumenter som ble brukt til fordel for engelsk, var:
Fagspråket er på engelsk, all litteratur er på engelsk. Hvis du vil skrive på norsk, må du utvikle terminologien selv. Dette ses på som et unødvendig ekstraarbeid i en situasjon der tida allerede er knapp.
"Det er vanlig". Dette betyr at stipendiatene har blitt sosialisert inn i en tradisjon der det å skrive på engelsk er normen.
Noen samarbeider med bedrifter som foretrekker engelsk. Dette er gjerne norske bedrifter, som for eksempel Norsk Hydro og Telenor.
Noen deltar i større paraplyprosjekter der alt skal skrives på engelsk.
Universitetet legger opp til det i gradsforskriftene for noen grader (dr.ing og dr.scient): "Avhandlingen skal fortrinnsvis skrives på engelsk".
Engelsk er moderne og dessuten internasjonalt, mens norsk assosieres med noe tradisjonelt og ruralt. Du kan risikere å møte negative, sosiale sanksjoner dersom du skriver på norsk. Du kan bli sett på som en "særing".
De to som argumenterte for å skrive på norsk, oppga at det rett og slett falt dem lettere.
Fornøyd med egne engelskkunnskaper
Ljoslands undersøkelse viser at stipendiatene for det meste har tillit til sin egen engelskkompetanse:
- De fleste, også de som skrev på norsk, syntes at de var gjennomsnittlige eller over gjennomsnittet gode. Bare én mente han var under gjennomsnittet. Han skrev på engelsk, forteller hun.
Stipendiatene var også stort sett fornøyd med språket i de ferdige tekstene - eventuelt etter å ha prøvd flere formuleringer. Men flere nevnte likevel at de noen ganger blir misfornøyd med tekstkvaliteten. De får fram det de vil si, men de føler at det ikke glir fint, og at lesbarheten er dårlig.
Selvforsterkende
Til slutt kommer Ljosland - som understreker at hun ikke vil signalisere språkpolitiske standpunkt - med et lite hjertesukk:
– Det hele er en selvforsterkende mekanisme. Fra første studiedag blir studentene sosialisert inn i en virkelighet der engelsk er det ubestridte fagspråket. Denne sosialiseringen fortsetter helt opp på doktorgradsnivå. De unge forskerne har nå internalisert holdningen at det er engelsk som gjelder, og er selv med på å sosialisere yngre studenter inn i dette.
Av Tor H. Monsen
Hør innslag i Språkteigen på NRK, hvor Ragnhild Ljosland forklarer hvorfor norske doktorgradsstudenter velger å skrive på engelsk (Kan spilles av i Windows Media Player). Les også artikkelen "Vil Kvalitetsreformen gjøre oss engelskspråklige?"
| 
