ENGELSK I AKADEMIA:
Engster vi oss uten grunn? (14.5.03, 15:13)

Pensumlitteratur på norsk holder skansen – og vil kanskje attpåtil styrke seg i åra som kommer. I hvert fall på noen områder. På publiseringsfronten er det motsatt.

Diskusjonen går om den – ukritiske? – bruken av engelsk språk i undervisning og forskning. Noen mener at Kvalitetsreformen slår den siste spikeren i den norske språkkisten. Innleggene inneholder imidlertid svært få henvisninger til faktiske undersøkelser. Og det finnes svært lite forskning på området.

En av de få undersøkelsene som er gjort, har Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) utført. NIFU undersøkte i forfjor hvordan bruken av engelsk i høyere utdanning har utviklet seg gjennom flere år.

Noen av konklusjonene er kanskje overraskende.

Stabilt pensum
Når det gjelder pensumlitteratur, har nemlig andelen som er skrevet på norsk, de siste tjue årene holdt seg stabil - eller økt i forhold til utenlandsk pensumlitteratur (i praksis engelsk).

Hvis utviklingen fortsetter, vil andelen norsk pensum faktisk øke i årene framover, på bekostning av utenlandsk litteratur.

Som rapporten Myter og fakta om språk uttrykker det: ”Dette resultatet står i motsetning til den bekymring som enkelte har uttrykt med hensyn til utviklingen av lærebøkers språk innenfor grunnutdanningene.”

Høgskolefag på norsktoppen
Undersøkelsen viser imidlertid store forskjeller mellom universiteter og høgskoler, og fakultetene imellom:

Mens universitetenes grunnfagsundervisning hadde norskspråklig grunnpensum på snaut 50 prosent, hadde de mer yrkesrettede høgskolefagene en norskprosent på 90.

Humanistiske fag generelt hadde 57 prosent av pensumlitteraturen på norsk. Samfunnsfagenes norskandel var på 51 prosent, mens naturvitenskapene var nede i 36 prosent.

Naturvitere engelsk, humanister norsk
NIFU har også sett på språkfordelingen for vitenskapelige publikasjoner i Norge:

I perioden 1998-2000 ble 70 prosent av alle publikasjoner utgitt på et fremmedspråk (i praksis engelsk). Over en tjueårsperiode har andelen fremmedspråklige publikasjoner i universitetssektoren økt fra 62 til 71 prosent.

Også her er det imidlertid store variasjoner mellom fagområdene. Andelen fremmedspråk er høyest i naturvitenskapene: hele 89 prosent. Deretter følger teknologifag (81 prosent), medisin (77 prosent), samfunnsvitenskap (51 prosent) og humaniora (40 prosent).

Vil granske forskerspråket
Vera Schwach (bildet) ved NIFU har fått i oppdrag fra Norsk språkråd å gjennomføre en intervjuundersøkelse blant naturvitenskapelige forskere.

- Jeg vil se på språket i krysningspunktene mellom forskerens aldersmessige og karrieremessige ståsted på den ene siden, og deres oppfatning av egen forskergjerning, i form av interkollegial virksomhet eller allmennrettet formidling, på den annen siden, sier hun.

Hun vil bringe forskningens ”samfunnskontrakt” og demokratiperspektivet inn i den kvalitative undersøkelsen. Schwach tar sikte på å gjennomføre intervjurunden i høst, og skal presentere rapporten for språkrådet i løpet av november 2003.

Av Tor H. Monsen