Her er professor Bjørn T. Stokke med et ”scanning tunnelling mikroskop” som brukes når man arbeider på nanonivået. Prinsippet for dette ble oppfunnet i 1982, og oppfinnerne fikk Nobelprisen i 1986. Det var dette mikroskopet som gjorde det mulig å gjøre eksperimenter i nanoskala.

Forener fagene
- Nanoteknologien gir et særlig godt grunnlag for tverrfaglig samarbeid, sier professor i biofysikk, Bjørn T. Stokke, som har vært med på utredningen som er gjort i forkant av styresaken. – Når vi beveger oss ned på nanonivå, blir på mange måter skillet mellom de klassiske vitenskapelige disiplinene borte, mener Stokke.

Det er først og fremst innenfor de teknologiske fagene og medisin at nanoteknologien forener fagfolkene.

Innenfor sitt eget fagområde arbeider Stokke blant annet med biologiske makromolekyler, der det er mulig å bygge og skreddersy partikler når man beveger seg ned på nanonivå. For eksempel kan man bygge opp nytt arvemateriale på en mer kompakt form, og man kan lage molekyler med mindre ”friksjon”, slik at de lettere kan passere cellevegger.

En ny materialteknologi
Et materiale det stilles store forventninger til, er karbon nanorør, med en styrke mange ganger sterkere enn stål og interessante elektroniske egenskaper.

For konstruksjon av materialer er det en ny verden som åpner seg når man arbeider på det molekylære plan. Materialer med bestemte egenskaper kan lages på ”bestilling”.

En gruppe ved kjemi arbeider med katalysatorer, der de ved hjelp av nanoteknologi kan kontrollere oppbygningen av overflaten på katalysatoren på molekylnivå.

Nedre grense nådd
- Drivkreftene for nanoteknologiutviklingen har vært halvlederindustrien, forteller Stokke. – Her har man stadig beveget seg mot mer kompakte elektroniske kretser – stadig flere transistorer på mindre areal.

Men også her er man nå i ferd med å ”møte veggen”, og må utvikle nye teknikker. Pakking av stadig flere transistorer på mindre areal medfører en varmeutvikling som skaper problemer, og fundamentale lover i fysikken setter også begrensninger.

FAKTA

VIKTIG VALG En satsing på nanoteknologi vil være et strategisk viktig valg. NTNU dekker alle fagområdene biologi, medisin, fysikk, kjemi og elektronikk og har unike forutsetninger for å få til banebrytende forskning i grensen mellom disiplinene. Sitat fra styredokumentet

Bedre koordinering
Etablering av NTNU Nanolab er et ledd i strategien for å øke aktiviteten på dette feltet, og få en bedre koordinering av arbeidet som gjøres innenfor fagområdet. I forslaget til styrevedtak skisseres en løsning på to ambisjonsnivå.

Det ene er et virtuelt laboratorium som bygger på bedre utnyttelse av eksisterende ressurser, oppgradering av infrastruktur og en økning av vitenskapelige stillinger. Kostnadsrammen for dette alternativet er estimert til 90 millioner kroner.

Det mer ambisiøse alternativet innebærer bygging av et eget laboratorium med avansert utstyr. Investeringsrammen for dette alternativet er vel 200 millioner, og forutsetter støtte fra Forskningsrådet, EU-program og norsk industri.

Jukset med Realfagbygget
Stokke legger ikke skjul på at han håper alternativet med eget bygg blir realisert. Arbeid i denne skala er meget følsomt for støv og rystelser, og laboratoriene i Realfagbygget som er innredet for dette formålet, holder ikke den nødvendige bygningstekniske standard.

- Vi var med på å sette opp spesfikasjonene for byggingen av disse rommene i Realfagbygget, sier Stokke, men legger til at bygningsfolkene rett og slett ga blaffen i å følge de spesielle instruksene.

Tekst og foto: Arne Asphjell