LESERBREV

Japan-kjennere: Forskningsavtalen må følges opp (27.5.03, 17:02)

Forskningsavtalen med Japan må følges opp med midler til konkrete prosjekter. Dette vil gavne norsk industri.

Den bilaterale forskningsavtalen som næringsminister Ansgar Gabrielsen og den japanske utenriksministeren undertegnet tirsdag (27. mai) i Tokyo, vil være et viktig rammeverk for Norges satsinger i tett samarbeid med de beste forskningsmiljøene i verden. Japans egne prioriteringer innen sentrale områder som bioteknologi og nanoteknologi, passer meget bra i forhold til de norske programmene FUGE (funksjonell genomforskning) og FUNMAT/NANOMAT (funksjonelle materialer/nanoteknologi og nye materialer).

Innlegget er skrevet av teknologiutsending Svein Grandum, Tokyo (t.v.) og professor K. Kristoffer Andersson, Universitetet i Oslo.

Omstilling av industrien
Norges eksport består først og fremst av ulike råvarer eller halvfabrikata som olje, gass, fiskeprodukter, metaller og skogsprodukter. Den samlede olje- og gasseksporten står for drøyt 40 prosent av all norsk eksport. Men når denne ressursen går mot slutten om noen tiår, vil det økonomiske grunnlaget for Norges nåværende velstand være truet. Derfor må vi omstille oss fra arbeidskrevende til kunnskapsintensiv industri.

EU-kommisjonen har utarbeidet flere dokumenter de seneste årene som beskriver en fremtidsplan hvor målet innen 2010 er å bruke 3 prosent av BNP på forskning og utvikling, dette for å kunne konkurrere med USA og Japan som i 2000 brukte henholdsvis 2,7 og 3,0 prosent. Norge brukte til sammenligning 1,62 prosent i 2001.

Mens vi er tett knyttet opp mot EU gjennom dets rammeprogrammer innen forskning og tradisjonelt sett har hatt et godt samarbeid med USA, har mulighetene som ligger i tettere samvirke med Japan ikke vært utnyttet slik vi ville vært tjent med. I dag er Japan Norges sjuende største eksportland, klart dominert av fisk. Her er det gode muligheter for økt handel.

Forskning er veien
Avgjørende elementer for å åpne opp for større markedsutnyttelse vil være økt satsing på nettverksbygging og forskningssamarbeid med sterke teknologimiljøer. Erfaringer viser at systematisk og langsiktig satsing i Japan bærer frukter, og forskningssamarbeid vil kunne være et svært viktig springbrett for norsk næringsliv. Skal vi utvikle og selge høyteknologiske produkter må vi også prioritere forskning og forskningssamarbeid sterkere.

Japan har vært drivkraften i den økte offentlige satsingen på grunnforskning det siste tiåret. Industrien er sterkt involvert i forskning og utvikling og står for rundt 65 prosent av finansieringen. De større selskapene driver også grunnforskning som de ser på som helt nødvendig for å skape en kunnskapsbase som bedriften skal utvikle produkter og løsninger fra.

Japan har høye mål
Japan er nå inne i sin andre periode for den nasjonale forskningsplanen innen vitenskap og teknologi. Den første perioden som startet i november 1995, hadde blant annet som mål å unngå fremtidig mangel på forskere ved å doble antallet postdoktorer til 10.000 innen år 2000, og øke antallet doktorander fra 170.000 til 300.000 frem til år 2010. De lyktes med å nå målet med 10.000 postdoktorer allerede i 1999.

Japan gjennomgår nå i den andre perioden store omstruktureringer innen den offentlige forskningsstrukturen. De har slått sammen to store departementer (undervisningsdepartementet og vitenskaps- og teknologidepartementet) og gjort størsteparten av de nasjonale instituttene mer fristilt slik at de kan stå friere til å utøve sin forskning.

Universitetene blir fra 1. april 2004 tilsvarende gjort mer uavhengig av det nye utdannings- og forskningsdepartementet og vil konkurranseutsettes i langt større grad enn tidligere. Målsetningen er å satse mer på kvalitet og større entreprenørskapsvirksomhet i og rundt universitetsmiljøene. Selv om Japan er i en periode med økonomisk stagnasjon og har en arbeidsledighet som tidligere har vært utenkelig, velger landet å øke sin satsing på forskning for å løse de strukturelle problemene i fremtiden.

I 2000 brukte Japan 1.027 milliarder kroner på forskning der universitetene fikk 213 milliarder og forskningsinstituttene 150 milliarder kroner. Innen postgenomforskningen alene har Japan - for en femårsperiode fra 2002 - bevilget årlig 4.500 millioner kroner, der personalkostnader og infrastruktur kommer i tillegg. Til sammenligning brukte Norges forskingsråd i 2002 totalt 347 millioner kroner til bioteknologisk forskning, der FUGE-programmet sto for 100 millioner kroner.

Avtalen må få innhold
Norge har i tidens løp undertegnet mange stat til stat-avtaler uten at de har blitt gitt et reelt innhold. Det ville være synd om vi ikke utnyttet denne unike muligheten som ligger i et gjensidig godt samarbeid med en av de tre største vitenskaps- og teknologigrupperingene i verden. Her bør norske myndigheter prioritere og tildele midler til konkrete forskningsprosjekter. Det er nødvendig å hente dyktige, verdensledende japanske forskere og unge post-doktorer til Norge. Samtidig må man åpne opp for at norske forskere kan ta forskningsopphold i Japan. Det gir grobunn for en fruktbar nettverksbygging som vil være en viktig investering for Norge i prosessen for å skape en mer kunnskapsintensiv industri.

Professor Kristoffer Andersson, UiO
Svein Grandum, Norges Eksportråd