Gamle studenter ble nye (30.5.03, 14:51)

Universitetene i Oslo og Bergen har ikke så mange nye søkere som de offisielle tallene viser. Omleggingen som følge av Kvalitetsreformen har ført til at mange "gamle" studenter er blitt registrert som nye.

Da Samordna opptak offentliggjorde årets søkertall i begynnelsen av mai framstod UiO og UiB som årets soleklare vinnere i kampen om ungdommens gunst. UiO hadde en økning på nesten 34 prosent og UiB en økning på 19 prosent, mens NTNU stod på stedet hvil. Universitetet i Tromsø hadde en nedgang i forhold til fjoråret.

Dette søylediagrammet viser hvordan antall primærsøkere (søkere med et universitet som førstevalg) har utviklet seg de siste fire årene. Mens NTNU har stått på stedet hvil, har både UiO og UiB tilsynelatende hatt en kraftig økning.

Internt opptak ved NTNU
Nå viser det seg av vinnermarginene til UiO og UiB ikke er fullt så fenomenale. De to universitetene har nemlig regnet med allerede eksisterende studenter som har søkt plass i de nye bachelor- og masterprogrammene som starter i høst.

Ved UiB har alle måttet søke gjennom Samordna opptak, mens studentene ved UiO delvis har søkt gjennom Samordna opptak, delvis gjennom et internt overgangsopptak. Ved NTNU er alle disse studentene holdt utenfor statistikken. Her har gamle studenter en egen søknadsfrist (1. juni) og først omkring 15. juni blir det klart hvor mange eksisterende NTNU-studenter som har søkt seg videre.

Fem prosent flere "gamle"
Det har vært vanlig praksis ved alle de tre universitetene at studenter må søke på nytt igjen hvis de vil over til et annet fakultet; og dermed blir registrert to ganger. Men i år omfatter det altså enda flere studenter på to av universitetene.

For Universitetet i Bergens del har 14 prosent av primærsøkerne (søkere med Bergen på førsteplass) allerede studierett ved universitetet. Det er fem prosent mer enn gjennomsnittet for tidligere år.

Informasjonskonsulent Christen Soleim ved UiB synes ikke det legger noen demper på gleden.

- Vi har uansett en økning på 12 prosent helt nye søkere i forhold til i fjor. Det synes vi er et veldig bra tall.

Ikke egen oversikt i Oslo
Universitet i Oslo har ingen planer om å lage noen oversikt over hvor mange av søkerne som allerede er tatt opp som studenter. Det blir for mye arbeid, mener seksjonssjef i Seksjon for studieadministrasjon, Hanne Krogh.

- Det er et enormt arbeid, og har ingen praktisk betydning for oss. Det er mulig noen av de største instituttene vil prøve å splitte opp tallene, men det blir ikke gjort på sentralt hold, sier Krog.

Hun mener uansett tallene vil være så små at de blir ubetydelige i den store sammenhengen.

- Det er vanskelig å si akkurat hvor mange det gjelder, men det kan være noen hundre.

Stusser over økning
Førstekonsulent ved studieavdelingen ved NTNU, Erik Sigvaldsen, mener det er grunn til å stille spørsmål ved den generelle økningen av antall studenter i Norge. Rundt 7.000 flere søkte på universiteter og høyskoler i år i forhold til i fjor.

- Skyldes det at vi har fått flere 20-åringer? At arbeidsledigheten har økt? Eller må opptakstekniske tilpasninger ta noe av skylda? Vi kunne også hatt langt flere primærsøkere hvis vi hadde sendt søkerne til bachelor-program ut av systemet og inn i igjen via Samordna Opptak, påpeker han.

Sigvaldsen synes ikke at de endrede tallene fra Universitetet i Bergen gir noe dramatisk nytt inntrykk, men hadde likevel gjerne sett at UiO gjorde samme regneøvelse.

Kan bety baksmell
- Er du ikke redd for at dette bare vil bli oppfattet som et surmaget utspill fra NTNU?

- Det er snakk om å være redelig. Jeg vil ikke virke anklagende overfor UiO, men hvis de skjuler noen kort, burde de vist dem. Hvis ikke, så gratulerer jeg hjerteligst med vellykket markedsføring og de nye programstrukturene som må ha appellert til søkerne, sier Sigvaldsen.

Den spesielle måten å føre statistikk på som har gitt UiO og UiB ekstra søkere i år, kan også bety at de samme lærestedene får en baksmell i neste års statistikk.

Av Elin Fugelsnes