Avviser kritikk mot kjønnsforskningen
(11.6.03, 16:30) Forskningsjournalist Bjørn Vassnes beskylder norsk kjønnsforskning for å være magi og okkultisme, ikke vitenskap. - Svake argumenter og manglende innsikt, mener kjønnsforsker Kari Melby. Kjønnsforskningen ved universitetene består i dag mer av okkultisme og magi enn av vitenskap, hevder Bjørn Vassnes i en kronikk og intervju i Dagbladet i dag (onsdag). Han slenger samtidig ut beskyldninger om at norsk kjønnsforskning har sveket kvinnekampen.
|
Bjørn Vassnes: - Kjønnsforskninen svikter kvinnekampen. |
- Neglisjerer og fornekter naturen
Norges forskningsråd får også så hatten passer, fordi det deler ut 53 millioner kroner til kjønnsforskning basert på en teori som fornekter sammenhengen mellom biologi og kjønn.
- Min viktigste anklage mot mye av kjønnsforskningen er at den rett og slett neglisjerer og fornekter naturen. Og spesielt menneskenaturen, sier Vassnes til Dagbladet.
Han hevder videre at kjønnsforskerne beveger seg i en ghetto der avstanden til andre vitenskaper bare blir større og større. Han mener det hele har gått så langt at man må kalle en del av forskningsresultatene deres for magi og okkultisme.
- I vitenskapen tester man påstander, og det skjer i åpenhet slik at andre kan teste resultatene. I magi kommer man med påstander uten at de nødvendigvis blir testet, utdyper han.
- Pussig og statisk vitenskapssyn
Instituttleder ved tverrfaglige kulturstudier, Kari Melby, mener Vassnes viser et altfor snevert syn på vitenskap – et syn som avviser fortolkende vitenskap og innebærer at vitenskap skal kunne testes og enten bevises eller tilbakevises.
|
Kari Melby: - For enkle argumenter.
Arkivfoto: NTNU Info |
- Angrepet på kjønnsforskningen er i realiteten et angrep på humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning. Vassnes setter nemlig likhetstegn mellom vitenskap og naturvitenskap. Denne naturvitenskapen oppfatter han som nøytral og i stand til å fortelle sannheten om kjønnet hevet over kulturelle, historiske og sosiale forhold, påpeker Melby.
Melby - som også er områdestyreleder for kultur og samfunn i Forskningsrådet -synes det er rart at Vassnes ikke reflekterer over vitenskapsdisiplinens historiske tilblivelse.
- Det er et veldig pussig og statisk vitenskapssyn. Han ser ikke at vitenskap formes og skapes i en historisk og sosial kontekst.
Kjønn er mer enn biologi
Melby påpeker at Vassnes er svært opptatt av å forstå kjønn ut fra natur og biologi, men ser ut til å overse at kjønn også er noe annet.
- Han tar for eksempel ikke inn over seg at kjønnsforholdene er radikalt endret i løpet av de siste par hundre årene. Betingelsene for å være kvinne og mann er helt annerledes i dag, understreker Melby.
Vassnes trekker også fram at kjønn i sammenheng med biologi er fullstendig utelatt i Forskningsrådets kjønnsforskningsprogram. Ifølge Melby har han imidlertid oversett at dette er et program innen humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning.
- Akkurat den kritikken må Vassnes rette andre steder, for eksempel mot områdene for medisin, naturvitenskap og teknologi. Han må gjerne få naturvitere opptatt av kjønnsforskning. Det hadde vært veldig fint, sier Melby.
Lite gjennomtenkt
I sin kronikk anklager Vassnes kjønnsforskningen for å svikte kvinnekampen. Kjønnsforskningen tar ikke lenger ansvar for den faktiske kvinneundertrykkelsen som fortsatt finnes, skriver han. Melby mener det er et veldig moralsk utsagn, som er lite gjennomtenkt.
- Vassnes retter en pekefinger mot kjønnsforskningen og anklager den for å være lite vitenskapelig, samtidig som han hevder den må bli mer politisk. Han reflekterer ikke over at det kan være et vanskelig motsetningsforhold mellom de to tingene, sier Melby.
Hun synes det er bra at forskning og forskningspolitikk er pressestoff, men påpeker at utspillet til Vassnes er del av en gammel debatt som har versert lenge. På den ene siden har sosiobiologene og nydarwinistene stått, på den andre siden kjønnsforskerne - også innen naturvitenskapen.
Professoren føler ikke at det er noen kollektiv mistenksomhet mot kjønnsforskningen.
- Jeg ser ingen grunn til at vi skal føle oss forfulgt. Vassnes er ikke den første som er opptatt av nydarwinisme, og argumentene hans er litt for enkle, sier Kari Melby.
Av Elin Fugelsnes Her finner du Dagbladet-artikkelen
|