Vil bremse utferdstrangen (11.6.03, 21:28)

Staten dekker skolepenger til norske ungdommer som studerer i utlandet. Dermed trenger ikke dette bli dyrere for studentene. Nå vil myndighetene vurdere støtteordningene til utenlandsstudenter.

Australia er blitt det gjeveste stedet å studere for norske ungdommer som vil ut og ta utdanning. Av de vel 20.000 norske utenlandsstudentene, finner vi flest i Australia, over 4.300. Etter at det ble åpnet for dekning av skolepenger for studier "down under" i 1994, har interessen eksplodert. Årsaker kan være språk, klima, rimelige studieavgifter og stor avstand til far og mor.

Redusert gebyrstipend
Utdannings- og forskningsdepartementet har hatt en intern arbeidsgruppe i arbeid for bl.a. å vurdere ordningen med dekning av skolepenger i utlandet (gebyrstipend). Den finner det uheldig at 30 prosent av nordmenn som studerer økonomi i utlandet, velger Australia, når bare 0,1 prosent av vår utenrikshandel er med dette landet. Tyskland får bare én prosent av økonomistudentene, men representerer 12 prosent av vår utenrikshandel.

Arbeidsgruppen foreslår å gjøre deler av stipendiet, som nå kan gis som støtte til dekning av studieavgift, om til lån. Stipendet utgjør inntil 52.325 kroner i året.

Flere til Europa
En av hensiktene med å stimulere til studier utenlands, er å bidra til økt internasjonalisering. Derfor ønsker myndighetene at flere velger studieopphold i europeiske land vi samarbeider med. Studieavgiftene i land som Tyskland og Frankrike er lave eller lik null. Derfor vil redusert dekning av studieavgifter stimulere interessen for disse landene.

Statssekretær Bjørn Haugstad i Utdanningsdepartementet sier til Aftenposten at han har betydelig sans for forslagene fra arbeidsgruppen. Presidenten i utenlandsstudentenes organisasjon, Ansa, er mer skeptisk.

- Myndighetene har som mål at minst 50 prosent av norske studenter skal ta hele eller deler av sin universitetsutdanning i utlandet. Vi har langt igjen før vi når dette målet. Derfor blir det feil å begrense støtten til utenlandsstudier, mener Ansa-president Aleksander Askeland. Foto: Ansa.

Ansa skeptisk
- Vi er negativ til at deler av stipendet for dekning av studieavgift gjøres om til lån, sier Ansa-president Aleksander Askeland.
– Det vil gjøre det enda vanskeligere å studere i landene med de høyeste studieavgiftene, USA og Storbritannia, påpeker han. Disse landene har studieavgifter fra 70.000 kroner i året til opp imot 200.000 for de dyreste lærestedene.

- Men har det ikke stort sett vært ungdom fra velstående familier i Østlandsområdet, som har vært i flertall blant utenlandsstudentene?

- Det har nok vært en slik tendens, men den sosiale profilen på utenlandsstudentene er bedre nå enn for 5-6 år siden. Bedre tilgjengelighet av informasjon på nett og på utdanningsmesser har ført til større bredde blant utenlandsstudentene.

Også positive signaler
- Men vi er positive til flere av forslagene fra gruppen, blant annet at det nå foreslås støtte til et halvt år med språkopplæring i forkant av studiet, understreker Askeland. - Det har vi jobbet for i lang tid. Og vi synes det er positivt at det nå legges mindre begrensninger på hvilke fag som kan gis støtte til studieavgift, legger han til.

Om arbeidsgruppens forslag til justeringer blir vedtatt, gjenstår å se. Fremskrittspartiet varsler i en pressemelding at de vil gå imot arbeidsgruppens forslag. - Det skal være opp til den enkelte student på selvstendig grunnlag å velge hvor han vil studere, sier Ursula Evje, FrP-representant i undervisningskomiteen.

Av Arne Asphjell