INNFØRINGSEMNET: Vurderer sivil ulydighet
(13.6.03, 10:05) Lærerne på Musikkonservatoriet nekter å bruke første studieår til felles innføringsemne. – Våre studenter trenger tida til å øve, er deres klare melding til HF-fakultetet. Musikkonservatoriet ligger i hard konkurranse med Norges musikkhøgskole og Griegakademiet, i kampen om de beste studentene. Derfor gikk NTNU og HF-fakultetet inn for at konservatoriet skulle få en fireårig bachelorutdanning, slik konkurrentene har.
Dette er Musikkonservatoriets ansatte glad for. Mindre glad er de for det de finner helt inkonsekvent i en konkurransesituasjon: at også de som utdanner seg til utøvende musikere ved NTNU, heretter må ta det som kalles felles innføringsemne. Det har HF-fakultetet bestemt.
Kunne fått fritak
|
- Vi er ikke bedre enn de studentene vi til enhver tid har, sier Erling Aksdal - som her ser atskillig blidere ut enn han er når han tenker på innføringsemnet. |
Innføringsemnet består av tre emner som til sammen utgjør et snaut semester, og alle NTNU-studenter må ta disse før de får bachelorgraden. Det vil si, bestemte utdanninger kan søke fritak. Det har imidlertid ikke HF-fakultetet sett noen grunn til i dette tilfellet, selv om Musikkhøgskolen og Griegakademiet ikke holder seg med innføringsemne.
Men lærerne ved konservatoriet sier plent og unisont nei, og lager timeplanen for neste studieår kjemisk fri for innføringsemne. – Kall det gjerne sivil ulydighet, sier de.
- Et grunnskudd mot utdanninga
Leder ved Institutt for musikk, Erling Aksdal, gikk nylig ut i Adresseavisen med en bredside mot kravet om innføringsemne, og mot hvordan hans eget fakultet håndterer saken. Her påpekte han at ordningen vil medføre at de beste studentene vil søke seg andre steder – og fikk støtte fra blant andre Arve Tellefsen.
- Dette er et grunnskudd mot utdanninga. Husk at vi utdanner profesjonelle toppmusikere, sier Aksdal til Universitetsavisa. - Vi vil ha de største talentene, alt annet er meningsløst. Men de beste kommer ikke til oss hvis de ikke får mulighet til å perfeksjonere seg. Og skal de få det, kan vi ikke pålegge dem 64 timers dannelsesundervisning tidlig i studiet. Til sammenlikning får studentene i underkant av 30 hovedinstrumenttimer i året. Våre studenter skal ut i et ekstremt vanskelig arbeidsmarked. De har ikke et mikrosekund å miste. Du kan bli tverrfaglig og moden og åndsmenneske så mye du vil, men det hjelper ikke hvis du ikke kan spelle!
- Hvorfor må NTNU bruke standardstrykejernet på oss? Hvorfor er det så problematisk for HF-fakultetet at vi representerer et avvik? Når NTNU nå er så heldig å ha oss, så må det jo være best for NTNU også, at vi er best, sier instituttstyrer Erling Aksdal.
|
- Vi har allerede begynt å stille krav til høstens nye studenter. Ikke tale om at vi pålegger dem et innføringsemne også, sier John Pål Inderberg. |
Vil sabotere pålegg
- Vi planlegger kommende studieår etter en studieplan der innføringsemnet ikke har fått noen timer! Det sier John Pål Inderberg, leder for jazzseksjonen ved Musikkonservatoriet. Han er ikke imot innføringsemnet som sådan, men verken han eller de andre seksjonslederne vil under noen omstendighet ha det tidlig i studiet. – Det må tilpasses studiet vårt, og komme seinere, sier han.
- Hva om dere får strengt pålegg fra fakultetet om å starte kommende studieår likevel?
- Da følger vi den timeplanen vi har satt opp nå. 60 studiepoeng er 60 studiepoeng. Vi kan ikke pålegge studentene mer enn det.
- Skal vi kalle dette sivil ulydighet?
- Det kan vi godt. Men det er å ta ansvar, sier Inderberg.
De andre seksjonene ved konservatoriet planlegger også neste studieårs undervisning uten innføringsemne. – Det ville være drepen for førsteårsstudentene som først må øve, sier Trine Knutsen, som leder seksjonen for instrumental klassisk musikk.
Hun ser ikke planlegginga som sivil ulydighet. - Ikke foreløpig, men det kan kanskje bli. Men jeg håper fortsatt på at konservatoriet og fakultetet kan komme til enighet, sier Knutsen.
Dekanus avventer utvalg
For det er nedsatt et utvalg ved HF-fakultetet, som skal se på hvordan innføringsemnet skal gjennomføres ved Musikkonservatoriet og Kunstakademiet.
|
HF-dekanus Petter Aaslestad advarer mot selvoppfyllende negative profetier.
Arkivfoto: NTNU Info/Rune Petter Ness |
Erling Aksdal, som selv sitter i utvalget, mener mandatet er så snevert at utvalget ikke har muligheter for å få til en akseptabel tilpasning.
HF-dekanus Petter Aaslestad er ikke enig i det. – Jeg regner med at utvalget også setter seg ned og reflekterer over sitt eget mandat. Ballen ligger der nå, sier Aaslestad, og vil helst ikke kommentere saken noe mer enn det. – Jeg går ut fra at utvalget kommer med noen vettuge forslag. Før de er på bordet, er det ingen vits i å spekulere. Utvalget har frist til oktober, så noe pålegg for høstsemesteret vil ikke være aktuelt i noe fall.
- Har du ingen forståelse for de ansattes argumenter, Aaslestad?
- Jeg er ikke i tvil om at negative forventninger kan være selvoppfyllende! Ellers tror jeg at resten av universitetet har godt av å få en større forståelse av kunstnerisk virksomhet – og at studenter ved Musikkonservatoriet kan ha glede av å se hvordan kunnskap blir behandlet i andre faglige sammenhenger. Kanskje de til og med blir bedre musikere av det!
Av Lisa Olstad Les Adresseavisen om ”Musikeropprøret” Les Aftenposten om jazzmiljøet på Musikkonservatoriet
|