Stor skepsis til ansatte ledere (16.6.03, 20:30)

Nær halvparten av forskerne på universitetene er negative til at faglige ledere skal ansettes i stedet for å velges. Det viser en undersøkelse som Markeds og Mediainstituttet as (MMI) har utført.

Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Forskerforbundet.

25 prosent av de spurte svarer at de er "svært negative" og 24 prosent at de er "litt negative" til å ansette faglige ledere. 17 prosent er verken positive eller negative, mens 23 prosent er ganske positive og bare 8 prosent svært positive.

Kolbjørn Hagen er leder i Forskerforbundet.

- Vil beholde demokratiet
- Jeg tolker dette som et uttrykk for at de ansatte ønsker å beholde demokrati og deltakelse, sier Forskerforbundets leder og professor ved NTNU, Kolbjørn Hagen.

– Er folk misfornøyd med den faglige ledelsen på et institutt eller fakultet, kan de kaste vedkommende ved et demokratisk valg. Med åremålstilsatte ledere stiller det seg annerledes. De kan ikke sies opp i fireårsperioden og er generelt vanskeligere å bli kvitt, påpeker Hagen.

Motstanden mot ansatte ledere er størst blant dem over 40 år, og professorene er klart mest negative.

Men høgskoleansatte er positive
Også faglig ansatte ved høgskolene er spurt, og her er holdningen en annen. Bare 32 prosent sier de er negative eller svært negative, mens hele 47 prosent sier at de er positive eller svært positive.

- Mange i høgskolesektoren har hatt ansatte ledere tidligere og noen synes det er greit. Høgskolene har ofte også færre å velge mellom om de skal velge ledere. Men vi ser også at en betydelig andel er kritiske til en slik ledelsesmodell, sier Hagen.

544 ble spurt
Undersøkelsen er gjort blant et tilfeldig utvalg av Forskerforbundets medlemmer. Det er bare faglig ansatte på universiteter og høgskoler som har deltatt. I alt 544 medlemmer besvarte spørsmålene. Undersøkelsen ble gjort mellom 30. april og 13. mai.