Hørt om BESK, DASK og NUSSE?
(17.6.03, 10:54) Dette er navn på de første datamaskinene som ble bygget i Norden. I disse dager møtes dataveteraner i Trondheim for å mimre om dataalderens barndom i de nordiske land. ”The First Conference on the History of Nordic Computing” (HiNC 1) er navnet på konferansen som startet på Royal Garden søndag. Det kan tyde på at det blir flere slike konferanser. I hvert fall har det skjedd såpass mye på datafronten de siste 50 årene, at det burde være mat nok for mange konferanser.
|
Tre nordiske dataveteraner (f.v.): Dansken Erik Bruhn (77) var redaktør for det fellesnordiske bladet Data i hele dets levetid fra 1970 til 1988. I dag er han ”Honorary Administrator” i det eneste gjenlevende nordiske fagtidsskriftet, ”Bit”. Professor Børje Langefors (88) er en av de eldste på konferansen. Han er ”systemeringens far” og en av opphavsmennene til elementmetoden. Vår egen professor Arne Sølvberg (63) er en av Langefors’ disipler, og formann i komiteen for konferansen. |
70 deltakere
- Vi får se om det blir flere, sier professor Arne Sølvberg, formann i konferansekomiteen. Det er den prestisjetunge organisasjonen International Federation for Information Processing (IFIP) som står bak konferansen, og med NTNU og Dataforeningen som lokale støttespillere.
Alle nordiske land er representert blant de vel 70 deltakerne, som i løpet av tre dager dekker sesjoner som omhandler både bygging av maskiner, utvikling av programvare, og hvordan data har etablert seg som et viktig fag ved de nordiske universitetene.
Mindre nordisk samarbeid i dag
- The good old days are gone, sukket en finsk foredragsholder da han avsluttet sin historiske oppsummering av nordisk datasamarbeid.
De årlige datakonferansene NordDATA, som gikk på rundgang mellom de nordiske land, bidro til å sveise sammen det nordiske datafelleskapet. Den siste NordDATA-konferansen ble arrangert i 1995, og det fellesnordiske datatidsskriftet ”Data” hadde gått inn noen år tidligere, etter å ha vært gitt ut i 18 år.
Men om det nordiske datasamarbeidet ikke er så aktivt som det en gang var, så fortsetter tradisjonene når det gjelder å ta vare på historien. De nesten 400 sider med ”proceedings” fra konferansen er et verdifullt bidrag til de nordiske lands datasaga.
Tekst og foto: Arne Asphjell |