Clemet ønsker flere universitet
(16.6.03, 20:30) - Hadde det vært opp til meg, hadde vi allerede hatt 30 universiteter i Norge, sa statsråd Kristin Clemet under åpningen av NORDTEK-konferansen ved NTNU mandag. NORDTEK er et nettverk av rektorer ved 21 tekniske høgskoler og universiteter i Norden. Hensikten med samarbeidet er å øke kvaliteten og konkurransekraften i forskning og utdanning ved medlemsinstitusjonene. Temaet for årets konferanse er akkreditering, evaluering og kvalitetssikring.
|
Viserektor Kjell Malvik er vert for NORDTEK 2003. Arrangementet består av fire deler: Møte for kontaktpersoner, møte for studentrepresentanter, åpen konferanse for alle interesserte og rektormøte. |
Høgskoler i kø for universitets-status
Statsråd Clemet innledet med å redegjøre for Kvalitetsreformen, etableringen av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) og standarder for akkreditering av utdanningsinstitusjonene. Akkreditering innebærer en faglig bedømmelse av utdanningsinstitusjonen og studiene som tilbys ut fra et gitt sett av standarder og omfatter de statlige høgskolene og universitetene. Systemet skal gjøre det mulig å gi studietilbud ved høgskoler universitetsstatus hvis de holder faglig mål. På den annen side risikerer lærestedene å bli fratatt studietilbud, hvis kvaliteten blir for dårlig.
Med denne praksisen kan kanskje Clemets drøm om 30 universiteter bli en realitet i overskuelig framtid. Clemet forlot konferansen kort etter sin tale, og vi fikk derfor ikke spurt henne nærmere om hvorfor hun ønsker så mange nye universiteter. Hun har heller ikke vært tilgjengelig på telefon. I ettertid har imidlertid statsråden sendt dette leserinnlegget til Universitetsavisa.
Høyt nivå nødvendig
Et viktig spørsmål er hvordan kriteriene for evaluering skal settes opp og hvordan de respektive standarder skal utformes.
- Innen teknologisk utdanning har det alltid vært et sterkt ønske fra institusjonene om å holde et høyt internasjonalt nivå, presiserer leder for NORDTEK-konferansen, viserektor Kjell Malvig.
Fri flyt av arbeidskraft og Bolognaprosessens krav om tilretteleggelse for utveksling av studenter og lærere presser fram nye behov for godkjenning av utdanningsinstitusjoner. Blant spørsmålene som ble diskutert på mandag var;
Hvem skal gi gradene?
Hvem skal godkjenne profesjonene?
Hvordan takle at en utdanning blir godkjent i ett land, men underkjent i et annet?
Er det behov for en felles akkreditering innen teknologisk utdanning?
Og hvordan kan dette eventuelt gjennomføres på internasjonalt nivå?
Møtet mellom de nordiske universitetsrektorene foregår i Hovedbygningen på Gløshaugen i morgen (tirsdag). Da står doktorgradsutdanningen i Norden på dagsorden.
Tekst og foto: Synnøve Ressem |