Refser "Teknorådet"
(27.6.03, 15:46) Norges forskningsråd favoriserer naturvitenskap og teknologi i sammensetningen av den nye ledelsen. Det kan oppfattes som "hierarkisering" av forskningsområdene, mener Kari Melby. Helt siden Forskningsrådet ble opprettet for ti år siden, har det vært organisert i seks fagområder. Etter sommeren erstattes denne modellen av tre divisjoner, med egne styrer som hver ledes av et medlem av Forskningsrådets hovedstyre. Hver divisjon får også en egen direktør.
|
Instituttleder Kari Melby.
Arkivfoto: NtNU Info. |
- Nesten usynlige
Instituttleder ved tverrfaglige kulturstudier ved NTNU, Kari Melby, var fram til nylig områdestyreleder for Kultur og samfunn i Forskningsrådet. Hun reagerer negativt på sammensetningen av den nye ledelsen, og hevder de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagområdene nesten er blitt usynlige. Det gir et uheldig signal til disse fagområdene, mener professoren.
- Det er lagt for liten vekt på at styreledere og direktører samlet bør reflektere en god bredde av fag og virksomheter. Forskningsrådet skal dekke all forskning i Norge, men nå framstår det som smalt og med en klar dominans innenfor naturvitenskap og teknologi, sier Melby.
Ledervalgene vekker oppmerksomhet
Hun er spesielt opprørt over at dette skjer på tross av at fordelingen mellom fagområdene har vært et viktig tema i prosessen fram mot omorganisering. Rådets ledervalg vil bli lagt merke til blant flere, tror hun.
- Helheten kan lett bli oppfattet som et uttrykk for hierarkisering av forskningsområder. Jeg har problemer med å se for meg at det motsatte kunne ha forekommet; et råd uten synlighet på naturvitenskap i sentrale posisjoner, påpeker Melby.
Innrømmer skjevhet
Styreleder i Forskningsrådet, Geir Stene-Larsen er fornøyd med valget av ledelse, men innrømmer at fordelingen mellom de ulike fagområdene har vært et dilemma.
- Det var et moment som var oppe til vurdering da vi skulle utnevne direktører. Når man har bare tre lederstillinger, kan man ikke få heldekning for alle fag og disipliner. Vi har valgt ut fra personlige egenskaper og breddeforståelse, og mener vi har fått en god spredning, sier Stene-Larsen.
Han understreker at alle som sitter som direktører, må tenke helhetlig uansett bakgrunn.
Stene-Larsen medgir at Melby har et poeng når hun peker på at også styrelederne for divisjonsstyrene har naturvitenskapelig eller teknologisk bakgrunn. Denne skjevheten håper han å bøte på når medlemmene til styret skal plukkes ut.
- Vi skal sette sammen styret slik at det også representerer humaniora på en god måte. Det er jo i styret beslutningene blir tatt, så noe av det viktigste må vel være at de ulike fagområdene er dekket inn der, konkluderer Stene-Larsen.
Av Elin Fugelsnes |