(1.1.70, 01:00) Løgndetektorapparatet (polygrafen) måler endringer i brystets omkrets når en puster, svettesekresjon på innsiden av peke- og langfinger, relative blodtrykksendringer og blodgjennomstrømning i en fingertupp.
Utforskinga av noen elektriske signaler i hjernen vil, kan hende, øke presisjonen ytterligere. Ingen måling er i seg selv en løgntest, men de kan bli det, dersom de blir bruk i heilt spesielle prosedyrer.
I 1997 slo de amerikanske professorene David Raskin og Charles Honts fast at de seks beste feltstudiene i snitt hadde 98 prosent korrekte konklusjoner for skyld og 97 prosent for uskyld, når tester uten noen klar konklusjon ble holdt utenfor.
Men bruken av løgndetektor er omstridt, og norsk høyesterett avviste i 1996 å tillate at løgndetektor kan bli ført som bevis i norske rettssaler, blant annet fordi det kan føre til et utilbørlig press på den tiltalte om å underkaste seg slik testing. I det svenske rettsapparatet er metoden tillatt. |