Forsvarer løgntesting av Gamal Hosein (4.7.03, 14:24)

Professor Sven Svebak ved NTNU forsvarer den kontroversielle løgndetektortesten. - Den er utviklet gjennom vitenskapelige metoder i over 100 år og er svært treffsikker, hevder han.

NTNU-professor Svein Svebak vil løgnteste Gamal Hosein. Arkivfoto: NTNU Info/Rune Petter Ness

Ankesaken til Gamal Hosein skal opp 22.september, og hans forsvarer John Christian Elden ønsker at Hosein skal gjennomgå en løgndetektortest. NTNU-professor og løgndetektorekspert Svein Svebak stiller mer enn gjerne opp for å utføre denne testen.

Kan forhindre justismord
- Det er positivt hvis noen skulle velge en slik vei for bevisvurdering. Løgndetektortester kan spare samfunnet for justismord, og det kan spare politiet for mye tid og penger i deres etterforskning, sier Svebak til Universitetsavisa. Svebak understreker at han bare kjenner Hosein-saken fra mediene, men har inntrykk av at saken mangler åpenbare tekniske bevis. Det gjør det ekstra nødvendig med en løgndetektortest, mener han.

FAKTA

Løgndetektorapparatet (polygrafen) måler endringer i brystets omkrets når en puster, svettesekresjon på innsiden av peke- og langfinger, relative blodtrykksendringer og blodgjennomstrømning i en fingertupp. Utforskinga av noen elektriske signaler i hjernen vil, kan hende, øke presisjonen ytterligere. Ingen måling er i seg selv en løgntest, men de kan bli det, dersom de blir bruk i heilt spesielle prosedyrer. I 1997 slo de amerikanske professorene David Raskin og Charles Honts fast at de seks beste feltstudiene i snitt hadde 98 prosent korrekte konklusjoner for skyld og 97 prosent for uskyld, når tester uten noen klar konklusjon ble holdt utenfor. Men bruken av løgndetektor er omstridt, og norsk høyesterett avviste i 1996 å tillate at løgndetektor kan bli ført som bevis i norske rettssaler, blant annet fordi det kan føre til et utilbørlig press på den tiltalte om å underkaste seg slik testing. I det svenske rettsapparatet er metoden tillatt.

Best egnet til å bevise uskyld
- Tanken om å løgnteste Gamal Hosein har streifet meg, sier Svebak, og mener saken egner seg ypperlig: det foreligger anklager, mange av spørsmålene kan handle om tid og sted, og en person hevder han er uskyldig.

- Løgndetektoren er best egnet til å bevise uskyld. Årsaken er at du ikke kan tvinge noen til å la seg teste. Men dersom en person samarbeider, fordi han føler seg uskyldig dømt, kan testen oftest avgjøre om vedkommende lyver eller ikke, sier Svebak.

Like bra som politifolks vurderinger
Svebak avviser at løgndetektortester er dårligere egnet enn garvede politietterforskere til å vurdere om noen snakker sant. Ifølge Svebak finnes det vitenskapelige vurderinger som viser at politifolk har bare marginalt bedre treffprosent enn vanlige folk.

- Løgndetektoren er utviklet gjennom vitenskapelige metoder i over 100 år og er svært treffsikker, sier Svebak.

Ikke bevis i rettsalen
Svebak har tidligere testet Ulf Hammeren fra Bjugn-saka og søskenbarnet til Birgitte Tengs. Professoren kom til at begge var uskyldig.

Men selv om Hosein skulle bestå løgndetektortesten, er det fortsatt langt fram til at testresultatet kan bli lagt fram som bevis. Norsk høyesterett bestemte i 1996 at slike tester ikke kan brukes som bevis i rettssaler. Hoseins forsvarer John Christian Elden har allikevel håp om at Agder lagmannsrett åpner for at resultatet av en løgndetektortest kan legges fram som bevis.

Gamal Hosein ble i Skien og Porsgrunn tingrett i juni i fjor dømt til 10 års fengsel for forsettlig drap på sin kone, Gry Hosein.

Av Tore Hugubakken