Medisin, medier og musikk populære studier
(24.7.03, 12:00) De trangeste nåløyer for høstens studieopptak ved NTNU finner vi ved de kunstnerisk-estetiske fagene. Musikk, arkitekt og film har alle høye poengkrav. Andre populære studier er blant annet medisin, bioteknologi og industriell økonomi. Medisinstudiet har lange tradisjoner for å være vanskelig å komme inn på, og slik er det fortsatt. Problembasert læring og Trondheims popularitet som studieby, trekker mange kommende leger til NTNU. Av årets 2900 søkere til medisinstudiet, hadde vel 700 Trondheim som førstevalg.
Det kreves 62 konkurransepoeng for å komme inn på medisinstudiet i Trondheim direkte fra videregående skole, og det betyr at man må ha meget høy snittkarakter, minst 5,5. I tillegg må man ha skaffet seg noen tilleggspoeng i fordypning og realfag fra videregående.
 |
| - NTNU velger blant meget godt kvalifiserte søkere, sier opptaksleder Erik Sigvaldsen. |
Begrenset kapasitet
Ved studieretninger som musikkteknologi og film, er det forholdsvis få plasser, noe som gjør konkurransen hard. Studiet musikkteknologi som ble etablert i fjor, har en av de høyeste poengrensene i det ordinære opptaket av alle denne høsten, 62,8 poeng. Til dette studiet var det 136 søkere, men bare seks får tilbud om studieplass. Film er også et ressurskrevende studietilbud som begrenser opptaket til 20 plasser. Her var det 456 søkere. mest ekstremt er likevel medieproduksjon med 450 søkere til fem plasser. Her kreves 65 poeng for å bli tatt opp på det ordinære opptaket.
Jevne opptakskrav på ingeniørfag
De tradisjonelle ingeniørfagene utmerker seg med at det er ganske jevne opptakskrav for alle disipliner, og ikke så sterkt markert topp og bunn. Det er en merkbar nedgang på datateknikk, noe som trolig skyldes at jobbmarkedet i denne bransjen har vært vanskelig de senere årene. Bygg- og miljøteknikk har fått et løft i forhold til tidligere år, sannsynligvis takket være en kombinasjon av lysere jobbutsikter og målrettet rekrutteringsarbeid.
Industriell økonomi, teknisk design og teknisk kybernetikk har de trangeste nåløyene innenfor ingeniørfagene.
Vanskelig opptaksterminologi
For uinnvidde er språkbruk og krav i forbindelse med studieopptak en komplisert affære. Det er to kvoter i opptaket, primær og ordinær kvote. I den primære kvoten som utgjør 40 prosent av studentmassen (50 prosent på medisin), kommer søkerne rett fra videregående skole og får sine opptakspoeng beregnet utelukkende basert på karakterer. I det ordinære opptaket kommer kandidater som har sanket tilleggspoeng med, og derfor blir poengkravet for dette opptaket generelt høyere.
Søkere kan øke sin poengsum ved å sanke inntil 15 tilleggspoeng. I kategorien som betegnes skolepoeng er det fire typer tilleggspoeng:
Fordypningspoeng (fag fra videregående ut over pålagt fordypning, maks 4)
Realfagspoeng (et halvt poeng for hver av realfag i videregående, maks 4)
Bonuspoeng (spesiell bakgrunn/erfaring på musikk, dans og drama)
Kjønnspoeng (gis for ingeniørstudier der kvinner er underrepresentert)
I tillegg er det en egen kategori som bare betegnes tilleggspoeng, og som man får for å ha tatt høyere utdanning ved et annet lærested.
Poengberegning for opptak er nærmere forklart på
Samordna opptak sine nettsider
Veteranstudenter
Aldersmessig er hovedtyngden av ferske studenter i kategorien nitten-tjueåringer, rett fra videregående skole. Det finnes likevel noen markerte unntak; av årets vel 6.000 søkere til NTNU er vel 200 over 30 år, og av disse er 75 over 40 år.
- Vi har sett flere eksempler på at pensjonister søker seg studier, sier opptaksleder ved NTNU, Erik Sigvaldsen. –De har kanskje gått med en livslang drøm om å studere kunsthistorie, og velger å realisere drømmen når de blir pensjonister.
Flest trøndere
Ikke uventet har NTNU litt preg av å være et regionuniversitet. Søkere fra Trøndelagsfylkene dominerer søknadsmassen, men det er også mange søkere fra Østlandsområdet. Det er nok mange som satser på å komme seg et stykke unna far og mor når de skal studere, og da vet de at de finner et godt studentmiljø i Trondheim.
Tekst og foto: Arne Asphjell Les mer om opptaket 2003 på nettsidene til Samordna opptak.
| 
