MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Hva er det med Piirka-norsk ? (21.8.03, 10:35)

Hvorfor snakker Piirka som han gjør? Og Ali? Og alle de andre som kommer fra andre land? NTNU-forskere har fått fem millioner kroner for å finne ut mer om innvandrernorsk.

Hvordan kommer finsk grammatikk og setningsmelodi til syne i Piirkas norsk? Og hva med den sosiale sammenhengen?
Piirka i TV-serien Borettslaget banner og sverter på en saftig blanding av norsk og finsk. Ali i samme serie holder seg stort sett til norsk, men med en umiskjennelig pakistansk aksent.

Begge har de norsk som andrespråk. Men vet vi hvorfor de snakker som de gjør? Og hvordan?

Ikke lenger bare norsk-norsk
NTNU-forskere drar nå i gang et stort forskningsprosjekt hvor de skal se på hvordan finner, pakistanere og andre immigranter med norsk som andrespråk faktisk snakker norsk.

- Norge som språksamfunn har gått gjennom betydelige og gjennomgripende sosiokulturelle endringer de siste tiårene, sier Wim van Dommelen ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier, leder for forskningsprosjektet.

- I løpet av få tiår har Norge endret seg til å bli et multikulturelt samfunn med mange titalls språklige grupperinger.

Morsmål versus norsk
Spørsmål som forskerne vil ha svar på, er hvordan de ulike språkbrukernes opprinnelig morsmål påvirker deres muntlige norsk. Tyskere, tyrkere og japanesere har alle en setningsstruktur med en helt annen plassering av verbet enn det det er i norsk. Overføres de samme prinsippene til norsk? Hvilke avvik fra morsmålsbasert norsk forekommer når Piirka og andre immigranter snakker norsk?

Tre professorer i godt humør etter at de i sommer hanket inn over fem millioner fra Forskningsrådet til å forske på immigrantnorsk og på bruk av norsk i akademia. Fra venstre Wim van Dommelen, Tor Anders Åfarli og Brit Mæhlum.
Foto: Tore Hugubakken
Forskerne skal ta for seg temaer innenfor setningsmelodi, grammatikk og hvordan språket anvendes i en sosial sammenheng. Resultater fra undersøkelsen kan lett anvendes konkret i norsk som andrespråkundervisning rundt omkring i landet, mener de.

Ser også på norsk i akademia
Prosjektet er et samarbeid mellom Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier og Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Prosjektet skal også se på hva som skjer innenfor et domene der norsk er under press fra et annet språk. Her vil forskerne undersøke engelsk-norsk-problematikken i akademia.

Av Tore Hugubakken