Bokstavkarakterer gir dårligere inntrykk i USA (22.8.03, 00:04)

De norske bokstavkarakterene kan skape vansker for NTNU-studenter som ønsker å bli utvekslet til USA. En norsk B er ikke en amerikansk B, men det skjønner ikke alle.

Veien fram til en storslått Graduation Ceremony på et amerikansk universitet kan ha blitt lengre for norske studenter etter at vi fikk nytt karaktersystem.

Bokstavkarakterer i stedet for tallkarakterer skulle gjøre utvekslingen mellom norske og utenlandske universiteter lettere. Men for studenter som vil til USA, kan det i noen tilfeller bli vanskeligere. I Norge går ståkarakterene fra A til E, mens F er stryk. I USA går ståkarakterene bare til og med D. Det at systemene ser like ut, men fungerer ulikt, kan føre til forvekslinger.

Fare for forveksling
Førstekonsulent Dale Licata ved NTNUs Internasjonale seksjon har ansvaret for utvekslingen til USA. Hun opplever at NTNU-studentenes resultater blir tatt for å være dårligere enn de egentlig er.

- Mens vi har fem ståkarakterer, har USA bare fire. Det betyr at vi har flere trinn å fordele studentene på, og at færre får A. Samtidig har det nesten gått inflasjon i A-er i USA, forklarer Licata.

Skriver rangeringsbrev
Sammen med karakterutskriften følger et obligatorisk skriv med forklaring til de ulike karaktertrinnene. Licata mener likevel at det ikke er alle som leser detaljene, og dermed får feil inntrykk av hvilket nivå studentene egentlig ligger på. Allerede mens tallsystemet fortsatt var i bruk, så Licata seg nødt til å sende med et eget rangeringsbrev til opptakskontorene på amerikanske universiteter for å unngå misforståelser. Nå synes hun at dette er blitt ekstra viktig.

FAKTA

NYTT SYSTEM: Ulike land har ulike karaktersystemer, bestående av tall og bokstaver. For å oppnå økt utveksling ble et felles europeisk omregningssystem for karakterer, ECTS, innført. ECTS gjør det mulig å sammenligne karakterer i ulike land - tallkarakterer blir matet inn, og bokstavkarakterer kommer ut. Alle universiteter og høgskoler i Europa skal kjenne til dette systemet. Det nye, norske bokstavsystemet er nå identisk med ECTS. A står for fremragende B står for meget god C står for god D står for brukbar E står for tilstrekkelig F står for ikke bestått

Avgjørende for opptak
- Mange krever at studentene som kommer inn skal ha et gjennomsnitt på B. Det kan tilsvare en C her. For å gjøre sammenligningen lettere, regner jeg derfor ut hvor studenten ligger i forhold til resten av studentene på faget eller i kullet, og sender med resultatet, forklarer Licata.

Hun mener at et slikt brev, eller et anbefalingsbrev fra institutt eller veileder kan ha avgjørende betydning for om studentene får reise til USA.

- En av studentene som søkte til et amerikansk universitet fikk avslag på første forsøk. Etter at han sendte med rangeringsbrevet, ble han godtatt, forteller Licata.

Hun innser likevel at et karaktersystem ikke kan tilfredsstille alle. ? De små forskjellene må man bare leve med. Med anbefalingsbrevet har jeg funnet et system som fungerer veldig fint, understreker førstekonsulenten.

Valgte kjente symboler
Det nye bokstavsystemet ble innført på NTNU høsten 2001, og i høst kommer også de andre universitetene etter. Rådgiver Eirik Lien i NTNUs Studieavdeling var saksbehandler for utredningen om bokstavkarakterer.

Alternativ til bokstavkarakterer?

- Tegnene er egentlig tilfeldige. Vi kunne like gjerne brukt terningkast, stjerner eller smilefjes, men vi valgte å bruke velkjente symboler som er mye brukt i andre system. Men jeg skjønner at enkelte nå tror at de ser en karakterskala som er lik en skala de kjenner fra før, innrømmer Lien.

Leser for dårlig
Han mener likevel at den skriftlige forklaringen til karaktertrinnene bør rette opp eventuelle misforståelser.

- Hvis studenten får problemer på grunn av karaktersystemet, er det enten på grunn av at beskrivelsen ikke er god nok, eller fordi universitetet de søker seg til ikke har sett på den beskrivende delen, mener Lien.

- Dessuten hørte jeg aldri at det var problemer å sammenligne oss med andre land som også hadde tallsystem, men brukte det på andre måter enn oss, påpeker rådgiveren.

Av Elin Fugelsnes