LESERBREV

Bjørn Skallerud: Forskerne sitter igjen med svarteper (1.9.03, 16:01)

Høsten 2002 ble det såkalte lærerunntaket fra lov om arbeidstakeroppfinnelser fjernet.

UFD overlot til institusjonene å utarbeide egne nye regler for patenthåndtering etter at lærerunntaket ble fjernet, og rundt årsskiftet jobbet de fire norske universitetene med egne forslag. De endte opp i ganske lignende opplegg, typisk deles patentinntekter i tre like store deler til henholdsvis institusjon/institutt/forsker.

Dette er blitt godtatt av vitenskapelig ansatte uten for mye protester. Tanken er at institusjonen hjelper til med patentsøknaden og har egen kompetanse på dette via Technology Transfer Office (TTO), noe som kan være til stor hjelp for den ansatte. Merk at TTO ennå ikke er operativt ved NTNU.

Lærerunntaket fungerte slik at hvis en universitetsansatt tok patent på sin oppfinnelse, så gikk all inntekt fra dette til forskeren som også innehadde rettighetene. Forskeren måtte selv stå for alt arbeid med patentsøknad og kostnader knyttet til dette.

I den gamle ordningen ble patentinntekter skattet som kapitalinntekt (28%). I den nye ordningen så er det arbeidsgiver som mottar patentinntekten og betaler videre til den ansatte, dvs en form for lønn. Her kommer da svarteper: det betyr at forskeren må betale toppskatt av en slik inntekt (opp mot 55%). Nettogevinsten er betydelig redusert. Motivasjonen for å ta den store jobben med å søke patent er muligheten for å tjene penger på egen oppfinnelse. Det ser ut til at når de nye reglene ble utarbeidet var ikke dette tenkt på. Ledelsen ved NTNU må snarest se på dette problemet, som i praksis kan virke som en innovasjonsbrems.

En annen kommentar til slutt: det er i dag stor utydelighet om hvordan man håndterer avtaler mellom oppfinner (vitenskapelig ansatt) og institusjon, særlig med tanke på stipendiater som har ekstern finansiering og 2-stillinger. Disse vil vanligvis ha egne avtaler med sin bedrift. Her må NTNU passe på at gode samarbeidsrelasjoner ikke ødelegges ved stivbeint avtalepraksis lokalt. NTNU er avhengig av Prof 2-stillinger, både i undervisning og ved å ha gode kontakter inn i industri og næringsliv. Man kan spekulere på hva som skjer med NTNU hvis kontakten med Telenor, Statoil, Norsk Hydro osv. ble forringet på grunn av strid om patentrettigheter.

Bjørn Skallerud, leder etatsgruppa NIF-NTNU