MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Frode Arntsen: Skal navigere NTNU videre (3.9.03, 20:51)

Under den kalde krigen navigerte Frode Arntsen overvåkningsfly på jakt etter ubåter. Nå skal han finne kursen for "NTNU videre". Selv om oppgavene er høyst forskjellige, har jobben også noen likhetstrekk.

18. august begynte Frode Arntsen (43) som ny leder for Seksjon for fjernundervisning, etter- og videreutdanning, bedre kjent under dekknavnet "NTNU videre". Han kom fra en lederutvelgelsesjobb i Mercuri Urval. Før det var han 22 år i Forsvaret. Han er utdannet flynavigatør og var stasjonert på Andøya på 80-tallet. Der navigerte han Orionfly som drev maritim overvåkning av Barentshavet.

Kjærlighet og dårlig vær
- Dette var jo under den kalde krigen og det var til tider stor trafikk å følge med på. Vi så masse ubåter og hørte enda flere. Spenningsnivået kunne være temmelig stort iblant, forteller Arntsen. Men han bedyrer at det ikke var spenningskrigen som skremte ham over til det sivile. I stedet gir han oss ei historie om kjærlighet og dårlig vær.

Frode Arntsen er født og oppvokst i Asker men har blitt skikkelig trondheimspatriot med årene.
- Det begynte med at jeg fikk et tilbud fra Luftkrigsskolen i Trondheim, som jeg først takket nei til. Straks etterpå gikk jeg inn i ei vaktuke med forferdelig dårlig vær. Vær er det mye av på Andøya. Dertil kom at jeg savnet en kjæreste, og damer var det heller lite av på Andøya.

- Før vaktuka var omme, hadde jeg ombestemt meg og takket ja til ny jobb i Trondheim. Der ordnet det seg både med jobb, leilighet og kjæreste. I naboleiligheten bodde nemlig en søt sykepleier ved navn Tone Skjevik. Vi giftet oss i 1992 og har ei datter sammen.

Studier og ledelse
På Luftkrigsskolen begynte Arntsen som studieveileder, men avanserte raskt til leder for planavdelinga for studier. Så ble det videreutdanning ved BI, etterfulgt av en periode med strategisk arbeid med etter- og videreutdanning ved Forsvarets Overkommando. Deretter bar det tilbake til Luftkrigsskolen og ansvar blant annet for lederutvikling. Jobben var tidsavgrenset, slik det er vanlig for lederjobber i Forsvaret.

Med overhengende fare for å bli beordret vekk fra Trondheim, valgte Arntsen å søke sivil jobb da tjenestetiden utløp i 2000. De siste månedene før avgangen rakk han å få verdifull erfaring som nestkommanderende for Luftkrigsskolen

Nye utfordringer
Etter en kortvarig mellomlanding i det private næringsliv tar han nå fatt i etter- og videreutdanningstilbudene ved NTNU. Et vanskelig marked med mange sterke aktører på banen.

- Etter å ha jobbet med kompetanseutvikling i flere år, følte jeg meg klar for flere og andre typer utfordringer. NTNU er en stor og kompleks organisasjon det skal bli spennende å få bryne seg på. Styret har gitt tydelige signaler om at det ønsker en ny kurs innen etter- og videreutdanning. Tilbudene skal bli mer markedsorienterte og fokusere på brukernes behov og ønsker.

- Den første utfordringen gjelder forholdet mellom "NTNU videre" og fakultetene. Det arbeides med et nytt strategidokument som omfatter framtidig organisering og rollefordeling. Jeg kommer midt i prosessen og har alle muligheter til å være med å påvirke resultatet. Det er både moro og spennende, syns Arntsen.

Veien til mål
Han syns det er for tidlig å konkretisere hvilke grep han vil komme til å ta. Men det er her likheten mellom å navigere fly og jobbe med kompetanseutvikling ved NTNU kommer til syne:

- Navigatørens jobb er til enhver tid å vite hvor en er for så å kunne finne kursen til dit en skal. Etter 14 dager ved "NTNU videre" er jeg i ferd med å orientere meg om hvor vi er. Mesteparten av tida har gått med til å snakke med samtlige 26 ansatte i seksjonen. Neste skritt er å bli kjent med dem jeg skal samarbeide med, det vil si fagmiljøer og fakulteter. Når jeg så har fått definert et klart mål, kan vi finne veien som skal føre fram til målet.

- Hva blir den største utfordringa som seksjonsleder?

- Å beholde et godt arbeidsmiljø der folk trives og syns det er moro å jobbe. Jeg tror at en åpen og uformell omgangstone og tilgjengelighet er viktige forutsetninger. Døra mi vil alltid stå åpen! Jeg har absolutt ikke noe kontrollbehov, men ønsker å ha stor tillit til medarbeiderne mine. Dette er en av grunnene til at jeg bruker tid på å bli godt kjent nå i starten. Jeg ønsker å delegere flest mulige oppgaver som gjelder den daglige drifta. Min oppgave blir å se helheten og jobbe mot eksterne kontakter.

Bli mer synlig
- Utfordringen for seksjonen er å videreutvikle etter- og videreutdanningsvirksomheten i samarbeid med fakultetene. Dette handler blant annet om å ha et bevisst forhold til kompetansebehovet innen forvaltning, næringsliv, skoleverk og helsesektor. Hvordan kan NTNU best ha en aktiv rolle i denne kompetanseutviklingen?

- For de enkelte fagmiljøene er det nødvendig å se mulighetene som gjennomføring av etter- og videreutdanning gir, som for eksempel kontakt med eksterne samarbeidspartnere, nettverksbygging, innpass til FoU-prosjekter osv. Vi kan nok ikke forvente at alle vet hvem eller hva NTNU er og hva vi kan tilby. Vi må med andre ord bli en mer synlig aktør i etter- og videreutdanning for kompetansemiljøer. På enkelte områder gjelder dette også internasjonalt, sier den nye sjefen for "NTNU videre".

Tekst og foto: Synnøve Ressem