Studenter vraker vrakpanten
(4.9.03, 10:10) Biler, sykler og møbler er noe av det Studentsamskipnadens leieboere setter igjen når de flytter. Nå oppfordrer SiT studentene om å rydde opp. |
FOR STYGT: Parkeringsplassen midt i Moholt studentby blir brukt som avfallsplass for vrakede biler. Tretti biler blir tauet bort hvert år. |
Studenter i Trondheim bruker studentbyene som avfallsplass for kasserte biler. Ifølge SiT Bolig tauer Falken hvert år bort om lag tretti firehjulinger fra studentbyene. Mange av bilene er slaktet og i svært dårlig stand. Da Universitetsavisa besøkte Moholt studentby, hadde SIT festet borttauingsvarsel på tre biler.
– Vi ønsker primært registrerte biler på våre parkeringsplasser, sier administrerende direktør i SIT-bolig, Eirikur Ingolfsson. Han ser alvorlig på at bilvrak dumpes midt i studentenes bomiljø:
–SIT betaler ikke for borttauingen, men det er for stygt med denne typen avfall i våre studentbyer.
Tause bileiere
Etter at bilen er tauet bort, er vanlig prosedyre at den står fire uker hos Falken. Hvis eier ikke har gitt lyd fra seg da, blir bilen vraket. Vrakpanten på 1.500 kroner tilfaller da Falken.
– Jeg har så å si aldri opplevd at en eier har dukket opp og spurt etter bilen, forteller Ingolfsson.
|
VARSEL: Tre avskiltede biler på Moholt studentby har fått varsel om borttauing. Det er lite trolig at eierne dukker opp.
|
Unødvendig
SiT Bolig bruker store ressurser på avfallshåndtering. I tillegg til den vanlige søppelhåndteringen har SiT en ekstraordinær søppelinnsamling. Containerne beregnet for blant annet møbler, datamaskiner og sykler fylles raskt opp. Bare henting og tømming av ekstracontainerne har en årlig prislapp på en kvart million kroner.
I tillegg samler vedlikeholdsavdelingen sammen flere containerlass med liknende avfall som ligger og slenger rundt omkring på studentbyene.
–I fjor samlet vi sammen et par hundre sykler. Penger vi bruker på å tømme kjellerboder, kunne vært spart hvis studentene hadde orket å kaste avfallet sitt i containerne, sier Ingolfsson.
Tekst og foto: Vemund Venn |